Anne Grete Hersoug
Psykolog, dr. philos. Spesialist i klinisk psykologi med intensiv psykoterapi, Universitet i Oslo. Kurslærer i Acem.
Tidligere forskning har vist at Acem-meditasjon demper stress, mentalt og kroppslig. En fersk studie viser at effektene går enda dypere og viste endring i forsvarsmekanismer etter en periode med Acem meditasjon. Dette betyr at vår måte å takle fremtidig stress på kan endres. Hvordan kan dette hjelpe oss?
MEDITASJON FOR STRESSEDE ANSATTE
I en studie i flere store norske bedrifter med høyt stressnivå ble effekten av Acem-meditasjon blant ansatte undersøkt. Forskerne fant mindre bekymring, nervøsitet, muskelsmerter og søvnproblemer for de som lærte meditasjon. Det er ikke overraskende effekter av en teknikk som reduserer stress. Men videre analyser viste at deltagerne også fikk reduserte forsvarsmekanismer etter å ha startet med Acem-meditasjon og at dette holdt seg i hele studieperioden på seks måneder. Forsvarsmekanismer er ansett som en del av vår mer grunnleggende psykologiske struktur, de kan belaste oss, og de er vanskelige å endre. Dette samspillet mellom meditasjon, stressplager og forsvarsmekanismer er inter essant, og resultatet er publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology.
De to studiene ble gjennomført i norske bedrifter som ønsket å hjelpe ansatte med å redusere stress og stressrelaterte plager. De seks firmaene som deltok, hadde ulike utfordringer som medførte økt stress for de ansatte. De som har et vedvarende høyt stressnivå, kan komme inn i en ond sirkel: Mer kroppslig ubehag, angst og økt risiko for helseskader. Stressreduserende tiltak ble derfor prioritert. Ett av dem var å tilby meditasjonskurs for ansatte. Ansatte som fulgte dette kurset, utgjorde eksperimentgruppen i de to studiene. Andre ansatte, som ikke gikk på meditasjonskurs, utgjorde kontrollgruppen. De to gruppene fikk en felles forelesning om stress, stressreaksjoner og stressmestring i starten. Forskerne bak studiene undersøkte i første omgang (Hersoug et al., 2018) hvilken forskjell det gjør at man i tillegg til kunnskap om stress også lærer en praktisk metode til stressmestring, dvs. Acem-meditasjon. Studien målte søvnproblemer, tendens til bekymring, mentalt velvære og kroppssmerter. Den gruppen som lærte å meditere besto av 65 personer med gjennomsnittsalder 46 år, hvorav de fleste hadde høyere utdannelse. De var rekruttert til studien fordi de opplevde stress. Meditasjonskurset gikk over åtte uker, hvor deltagerne ble anbefalt å medi tere 30 minutter to ganger daglig. De stress-relaterte plagene ble målt før kursstart, samt etter to, fire og seks måneder. Meditasjon ble funnet å gi en klar effekt på stressplagene. Det var i den andre studien (Hersoug et al., 2021, Frontiers in Psychology) at forskerne påviste effekt også på deltagernes tendens til psykologisk forsvar. Dette er en mer grunnleggende og varig effekt, som tyder på at deler av hjernen er endret på subtile, men gunstige og mer varige måter.
FORSVARSMEKANISMER PÅVIRKER HVERDAGEN VÅR
Ved høyt stressnivå kan vi føle oss mer tynn hudet enn når alt går greit. Vi kan både få mer stressrelaterte plager og bli mer defensive. Når vi blir presset og reagerer defensivt, kan vi gjøre det på måter som reelt sett hjelper oss til å takle stresset (modne eller tilpassede reaksjoner) eller på mer destruktive måter der vi kanskje sparer oss for ubehag i øyeblikket, men skaper mer stress og ødelegger relasjoner på sikt (umodne eller utilpassede forsvarsmekanismer) (Se faktaboks). Felles for disse reaksjonene er dels at de er forsøk på å beskytte og bevare en verdig selvfølelse, og at det skjer ubevisst, spontant.
Når selvbildet trues, kan vi få impulser til å anklage andre, som om angrep er det beste forsvar. Det er et forsøk på å bli kvitt de ubehagelige følelsene som er vekket, enten det er skyld, skam, utilstrekkelighet eller følelsen av å bli avvist. Vår første reaksjon ved det vi opplever som en fornærmelse, er at det vil vi ikke ha. Små barn reagerer spontant med å prøve å komme seg bort fra ubehag. Det skjer fra veldig tidlig i livet: få det vekk. Dette er den primære forsvarsreaksjonen. Små barn har ikke andre måter å mestre det på, men gjennom livet utvikler vi ulike måter å takle vanskelige følelser. I voksen alder er angrep sjelden det beste forsvar. Jo mer stressede vi er, desto dårligere kontroll har vi over reaksjonene våre. Da er det større fare for at umodne, dårlig tilpassede forsvarsmekanismer tar over.
Ofte er det i de nære relasjonene at det dårlig tilpassede forsvaret slår til. Det kan være foreldreparet der hun fort vippes av pinnen når guttene bråker, mens han tar det hele med stoisk ro. Hun hisser seg opp og kjefter, uten at det hjelper, og føler at hun må stå alene i det og får altfor lite støtte fra ham. Det føles veldig urettferdig. Av og til anklager hun sin mann for å ikke bry seg og for å overlate alt til henne og hun blir provosert hvis han kommenterer på hennes væremåte. Når hun blir sint, gir hun ham skylden for sine følelser. I situasjoner med hverdags-stress aktiveres psykologiske forsvarsmekanismer fort, særlig det umodne forsvaret. Det skal mindre til enn når alt er rolig og under kontroll.
Forskningsstudien viste mindre forsvar etter at deltagerne lærte meditasjon. Men er det nødvendigvis en fordel? Vi har psykologisk forsvar av en grunn. Store trusler mot selvbildet er vanskelig for oss å takle. For å unngå negative konsekvenser er det viktig å unngå de dårlig tilpassede reaksjonene og heller ty til mer modne reaksjoner. Det er dessverre ikke slik at vi lett kan bestemme oss for å bytte til mer modne forsvarsmekanismer, ettersom reaksjonene skjer ubevisst og spontant. Studien omtalt her viser at bedre stressregulering minker behovet for å aktivere forsvarsmekanismer. Er vi mindre presset (stresset) har vi også større mulighet til å regulere impulsene våre og dermed bremse de umodne reaksjonene og kanskje heller velge mer avvæpnende måter å reagere på (for eksempel humor eller vennlighet/altruisme).
I studien brukte man et verktøy for å måle forsvarsmekanismer (Life Style Index) som baserer seg på 97 spørsmål om deltagernes ten dens til å ty til 8 forsvarsmekanismer: Intellektualisering, undertrykkelse, forskyvning, kompensasjon, regresjon, benektning, projeksjon og reaksjonsdannelse. Disse er i hovedsak mindre godt tilpasset og en reduksjon vil være positivt.
VI FORSVARER OSS PÅ ULIKE MÅTER
Psykologiske forsvarsmekanismer innebærer ofte at noe blir fordreid, slik at vi skal fremstå bedre for både andre og oss selv. Et eksempel er projeksjon – der vi tillegger andre våre egne uønskede følelser – feilaktig. Så slipper vi å vedkjenne oss disse følelsene selv. Oftest spiller dette seg ut overfor personer vi kjenner godt.
Moren i vårt eksempel blir stresset av de uregjerlige sønnene. Mannens selvkontroll minner henne om hennes egen manglende kontroll og vekker derfor en dårlig selvfølelse. Lite er så psykologisk smertefullt som en lav selvfølelse. Smerten er mindre hvis det er de andre det er noe galt med, ikke henne. Det skal ikke så store fordreininger til før det merkes i relasjoner. Det å anklage mannen for å være uinteressert og selvopptatt, letter noe av trykket på hennes egen selvfølelse. Det at vi heller søker konflikt enn å kjenne på vårt dårlige selvbilde, sier noe om hvor smertefullt det er og hvor sterke og grunnleggende krefter forsvarsmekanismene er.
STRESSTOLERANSE
Vi har ulik toleranse for stress, spesielt når situasjonen er uforutsigbar. Stress er en mental reaksjon på situasjoner som gjør oss utrygge, føler manglende mestring eller kontroll. Blir belastningen for stor eller vi opplever utfordringer på flere kanter samtidig, kan stresset bli så stort at vi ender i en destruktiv sirkel der våre reaksjoner for å beskytte oss selv i øyeblikket bidrar negativt til situasjonen på sikt. Når Acem-meditasjon i denne studien ser ut til å redusere bruk av forsvarsmekanismer, kan det være uttrykk for at vi tåler mer, altså at terskelen for hva vi tåler av stress går opp, før vi må beskytte oss selv psykologisk. Dette kan igjen ha sammenheng med at noe har endret seg i hvordan vi tåler våre egne lave selvbilder, at vi i større grad holder ut å være utilstrekkelige. Studien er viktig i at den viser at vi faktisk kan redusere vår tendens til å ty til forsvarsmekanismer i løpet av en såpass kort periode og at dette kan oppnås ved Acem-meditasjon.
Referanse
Anne Grete Hersoug, Morten Wærsted & Bjørn Lau (2021): Defensive functioning moderates the effects of nondirective meditation. Frontiers in Psychology; DOI: 10.3389/fpsyg.2021.629784