Ole Gjems-Onstad

Alternativet til benekting og flukt er å forsone seg med døden som en grunnleggende dimensjon i tilværelsen. Man kan ha to tanker samtidig: være forsont med døden og kjenne uro overfor den. Mer enn noen annen dimensjon ved tilværelsen kan døden stimulere ærlighet, modning og aksept.

Prosjekter om radikal livsforlengelse og medisinsk forskning gir innsikt om å øke antall sunne leveår. Det fjerner ikke enhver uro overfor døden, men det kan bli lettere å dø mett av dage. Jo mer ansvar vi legger over på helsevesenet, desto kortere lever vi.

De nyere høyteknologiske håp om å transcendere døden gjennom nedfrysing i flytende nitrogen og robot-kloner fortsetter de tidligere kamper mot døden gjennom gammeldagse varianter som mumifisering og balsamering. De nye metodene er teknisk avanserte, men uroen overfor døden og den manglende realisme i prosjektene har kanskje ikke endret seg så meget.

Humor, ironi og groteske historier er en måte å håndtere noe vanskelig. Et uendelig antall anekdoter og vitser er brukt til å holde døden på avstand. De følgende til dels klassiske morsomheter gir glimt inn i ulike tiders holdning til aldring og døden.

Dødsangst kan ha mange utforminger. En dimensjon kan gjelde om vi huskes, og hvordan.

Hvis det å skrive om døden kan være en måte å håndtere egen dødsangst, hva med forfatteren av dette Dyade?