Meditativ søndag
- Dato
- søndag 14. juni 2026, 13:00
- Sted
- Marken 17, Bergen
Meditasjonslærer i Acem. Professor emeritus rettsvitenskap.
Ole er siden 2015 leder for Acem International, i perioden 1982-2015 var han leder for Acem Norge og nestleder i Acem International. Han har skrevet over 15 nummer av tidsskriftet Dyade, de fleste meditasjonspsykologiske, og utgitt Dyade-bøkene Bli Hørt, Tal Bedre, Personlig produktivitet, Studieglede og Livsvalg (ko-redaktør).
Som 18-åring prøvde han flere meditasjonsmetoder, men Acem-meditasjon ga mest. Som forfatter av et betydelig antall fagbøker, som stiftende redaktør i 10 år av tidsskriftet Skatterett og i 30 år av Norges sentrale skattelovsamling, har Ole hentet mye arbeidskraft fra meditasjon. Men det viktigste, sier han, er de eksistensielle dimensjoner. Han har i flere år ledet to 16 dagers intensive videregående retretter. For tiden arbeider han med et prosjekt om døden.
De senere år har Ole også arbeidet med menneskerettigheter, dro opp en bred nasjonal avisdebatt og skrev bok om emnet. På oppdrag fra Justisdepartementet skriver han i 2020 om demokratiske dilemmaer ved menneskerettigheter og immigrasjon.
Alternativet til benekting og flukt er å forsone seg med døden som en grunnleggende dimensjon i tilværelsen. Man kan ha to tanker samtidig: være forsont med døden og kjenne uro overfor den. Mer enn noen annen dimensjon ved tilværelsen kan døden stimulere ærlighet, modning og aksept.
Prosjekter om radikal livsforlengelse og medisinsk forskning gir innsikt om å øke antall sunne leveår. Det fjerner ikke enhver uro overfor døden, men det kan bli lettere å dø mett av dage. Jo mer ansvar vi legger over på helsevesenet, desto kortere lever vi.
De nyere høyteknologiske håp om å transcendere døden gjennom nedfrysing i flytende nitrogen og robot-kloner fortsetter de tidligere kamper mot døden gjennom gammeldagse varianter som mumifisering og balsamering. De nye metodene er teknisk avanserte, men uroen overfor døden og den manglende realisme i prosjektene har kanskje ikke endret seg så meget.
Humor, ironi og groteske historier er en måte å håndtere noe vanskelig. Et uendelig antall anekdoter og vitser er brukt til å holde døden på avstand. De følgende til dels klassiske morsomheter gir glimt inn i ulike tiders holdning til aldring og døden.
Dødsangst kan ha mange utforminger. En dimensjon kan gjelde om vi huskes, og hvordan.
Hvis det å skrive om døden kan være en måte å håndtere egen dødsangst, hva med forfatteren av dette Dyade?