Bror Hjemgaard (24) har ADHD og er i gang med en PhD i teoretisk fysikk. Da han lærte å meditere, ble det stille i hodet for første gang.
Bror Hjemgaard lærte å meditere for noen måneder siden. Han husker den første meditasjonen godt.
- Det var fint å komme til Acem-huset. Det var en sånn rolig atmosfære der. Så lærte jeg selve teknikken og gikk ned på et rom for å meditere. Og det fungerte veldig bra. Jeg ble helt borte. Selv om jeg satt en halv time, kjentes det bare ut som et øyeblikk. En helt ny erfaring.
- Det var også rart å sitte på t-banen på veien hjem. Mens jeg var vant til at det surret og gikk masse tanker i hodet hele tiden, satt jeg plutselig der og det kjente hvor stille det var i hodet.
Regelmessig
Det var moren til Bror som anbefalte Acem-meditasjon. Hun har Acem-meditert i flere år, og fra oppveksten var han vant til at hun mediterte regelmessig.
- Nå står jeg opp en halv time tidligere enn jeg pleide, og tar en halvtimes meditasjon før frokost. Den andre halvtimen tar jeg som en pause i jobbinga. Ni av ti dager går det helt fint. Og skulle det ikke gå denne ene dagen, er det ingen krise. Da er det bare å begynne igjen dagen etter.
Enkelt å gjennomføre
En ting som gjør det enkelt å meditere i hverdagen, er at Acem-meditasjon krever så lite, poengterer han.
- Jeg trenger for eksempel ikke finne fram en yogamatte, ha på en spesiell bukse eller gjøre det ene eller andre. Da hadde det ikke fungert for meg. Med Acem-meditasjon kan jeg heldigvis bare sette meg ned, lukke øynene og gjenta meditasjonslyden.
- Hvordan kom du i gang med rutinen i første omgang?
- Det var nyttig og motiverende med kurset. Det ble en slags lekse. Nå skulle jeg prøve å meditere hver dag, gjøre det ordentlig, liksom. Jeg har jo alltid vært nysgjerrig. Og nå ville jeg teste ut hva dette var.
Tankekjør
ADHD'en gjør at det surrer masse tanker rundt i hodet til Bror hele hele tiden. Hjernen går ofte på høygir.
- Jeg har alltid vært sånn. Det kan være kaotisk og intenst. Og det stopper liksom ikke.
Det å lære å lære Acem-meditasjon har imidlertid vært en oppdagelse i å ha et slags valg oppi tankekaoset.
- Jeg har lært at jeg kan roe ned. Jeg kan ta det roligere. Jeg har fått en intensitetskontroll. Det hadde jeg ikke før. Og jeg har i grunn ikke behøvd det heller.
- Jeg er en nysgjerrig supernerd, som liker det jeg studerer og får det til ganske bra. Fram til jeg kom i tjueårene gikk det i grunn fint å ha kaos og turbo hele tiden, to hundre kilometer i timen. Det har bare vært å kjøre på. Jeg er heldig som har funnet et fagfelt som jeg kan jobbe så investert i. Jeg har alltid visst at jeg skulle bli fysiker.
Utbrent
Men på et tidspunkt sa det stopp. Noen måneder før han lærte å meditere, ble han utbrent.
- Hvordan merket du det?
- Mitt vanligvis uendelige energireservoar var plutselig tomt. Jeg traff en vegg. Den dagen det gikk opp for meg at jeg ikke orket mer, prøvde jeg i flere timer å komme meg ut av sengen, uten å klare det. Jeg ble bare sittende på sengekanten uten å røre meg.
Acem-magasinets reporter treffer ham hjemme i Oslo, hvor han lærte å meditere og er i ferd med å komme seg til hektene igjen. Egentlig bor han i London, hvor PhD-arbeidet foregår på Imperial College London.
- Hvordan var det å flytte dit og starte på et så krevende studium?
- Det er selvfølgelig skummelt å flytte til en storby i et nytt land. Personlig kjente jeg spesielt på det store presset ved å være del av det akademiske miljøet. Det er mange forventninger om prestasjon, artikler og kunnskap. Man skal alltid være i sitt ess. ‘It’s publish or perish’, som man sier. Samtidig er det et slikt miljø jeg trives i. Litt press er alltid gøy og motiverende. Problemet var at det kom samtidig som jeg begynte å kjenne på en generell utmattelse, som ikke akkurat hjalp.
- Jeg er veldig fornøyd med de britiske studiene og vennene mine. Men det hele skjedde på et litt tidspunkt der jeg dessverre var utslitt.
Ny erfaring
- Er det andre forandringer du har merket etter at du lærte å meditere?
- Da jeg kom hjem og snakket med moren min, merket jeg at jeg trengte litt tid for meg selv. For meg var det uvanlig. Jeg har vært vant til å bare ville ha mer når jeg snakker med folk. Jeg har ikke følt på noe behov for å trekke meg tilbake. Og nå kjente jeg det plutselig, jeg bare måtte ha litt tid for meg selv på rommet.
- Var det på en måte en god erfaring, det å sette litt grenser for seg selv?
- For meg er det relativt nytt å i det hele tatt måtte sette grenser. Jeg ser på det som en nødvendighet ved det å bli eldre. Jeg er fornøyd med at jeg har kommet så langt som jeg har.
Kreativitet
- Hvordan erfarer du tankekjøret i meditasjonen nå om dagen, når du begynner å få en del erfaring med regelmessig meditasjon?
- De fleste tror at fysikk og matematikk er stringente og ukreative fag. Men det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Det er heller snakk om veldig kreativt krevende fag. Det merker jeg godt under meditasjonen, der de kreative og spontane tanker rundt faget fort dominerer.
- Flere ganger kommer jeg på gode ideer og løsninger til veldig avanserte temaer. Det har hendt at jeg har stoppet meditasjonen for å få skrevet dem ned, hehe. Men ettersom jeg har blitt mer vant til meditasjonen, har jeg begynt å vente til jeg blir ferdig før jeg skriver.
Holde på videre
Siden Bror lærte å meditere i Oslo og ikke har vært tilbake i London siden, har han enda ikke prøvd hvordan det er å meditere i vanlig studiehverdag. Det har han imidlertid tenkt til å gjøre.
- I tillegg til at det er enkelt å meditere, er det jo en effektiv form for avspenning. Og det er sunt, etter hva jeg forstår. På kurset fikk vi vite om positive helseeffekter, i alt det gjør med hjerneaktivitet, hjerterytme og oksygenopptak.
- På en måte er det dermed noe jeg synes jeg burde gjøre. Jeg er tjuefire år og har kjørt bånn gass hele veien. Jeg har aldri stoppet opp. Aldri lært å roe meg ned. Nå er det på tide å utforske den muligheten.
Intervjuet av Mattias Solli