Har du på retrett passert tretimers-grensen i din meditasjon? Meditert greit i tre timer eller mer? Da kan tiden være kommet til å prøve fordypelse, der alle meditasjoner er fem-seks timer eller mer. Er du en som mediterer jevnt og regelmessig, er en fordypelsesretrett avgjort noe å trakte etter.
Hvorfor fordypelse? Jo lenger vi sitter rimelig ubesværet i langmeditasjon, desto kraftigere blir virkningene på kropp, helse og personlighet. Som det står i et Dyade (3/1995) om forandring:
De fleste synes å være enige om at vi mennesker har behov for å forstå mer av oss selv. I dette ligger en viss utilfredshet med tilværelsen, men også en trang til kunnskap og beherskelse, en vilje til perspektiv og ettertanke.
Slike behov er ikke like påtrengende som sult og tørst – eller trang til oksygen, oppmerksomhet og sex. Det er store forskjeller på hvilken plass refleksjon får hos ulike personer og i forskjellige livsfaser. Samfunn og kulturer setter dessuten ulik verdi på ettertanke, men uansett alder eller miljø: Mennesket oppfattes som et tenkende og reflekterende vesen. Det har ikke bare behov for å vite og mestre, men også å arbeide med inntrykk og erfaringer – fra dag til neste, fra år til år, fra livsfase til livsfase. Unnlatelse av å dekke behov for refleksjon kan ha konsekvenser; i blant kan det ramme vår helse, men oftest avgrenser det seg til å prege livsholdningen. Som med så mange andre av våre tilbøyeligheter kan vi la behovene for refleksjon, bearbeidelse og integrering ligge brakk, eller vi kan velge å kultivere og utvikle dem.
Med andre ord: Fordypelse kan mette et behov, en sult. De lange meditasjonene er forunderlig livsnære og meningsbærende. Samværet på en fordypelsesretrett er åpent og ukomplisert i fellesskap om temaer som berører alle liv