”Jeg deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet.
Underveis møtte jeg både selvforakt og utålmodighet. Men meditasjonen går lettere enn på lenge, og metodelyden har fått tilbake noe av sin klarhet. I lange perioder har den vært ullen.
Personlig vekst er min motivasjon for å meditere. Nå lurer jeg på hva jeg har fått ut av retretten på det området.
Jeg kan ikke merke at min selvforakt og utålmodighet er redusert. Er klarere lyd og lettere meditasjon likevel tegn på at noe har skjedd?
Du finner svaret ved å klikke på overskriften.
Det knyttes gjerne forventninger til personlig vekst. Det kan være ønske om økt trygghet, selvsikkerhet, ro, selvhevdelse, tålmodighet, evne til nærhet osv. Erfaring viser at man selv ofte er den siste til å se slike forandringer. Ens nærmeste merker forskjellen tidligere.
Personlig vekst har flere trinn. De første trinnene gjør seg ikke bemerket annet enn i ens indre. Selv der går de ofte upåaktet hen. Det kan være et valg du gjør om å fortsette med en urytmisk metodelyd der du tidligere stoppet opp, trakk pusten og startet på nytt igjen med litt mer konsentrasjon. Det kan være tanker du lot være i sinnet uten å skyve dem bort. Det kan være at du tillot selvforakten å være til stede uten at den fikk styre dine handlinger. Det kan være at du satt litt til, selv om utålmodigheten ga klar beskjed om at meditasjonen var ufruktbar. Personlig vekst starter med et bitte lite skritt som innebærer et brudd med vante handlingsmønstre og som innebærer økt ledighet.
Resultatet av det første skrittet kan være at meditasjonen oppleves å gli lettere. Eller resultatet kan være at motstanden mot forandring blir aktualisert slik at man mediterer mindre. Eller resultatet kan være kaos under meditasjon, der opplevelsen av kontroll er redusert, hvilket egentlig er positivt, men kan oppleves ubehagelig.
I denne fasen er veiledning viktig. Selvvurderingen er farget av gamle erfaringer, som ikke alltid makter å ta opp i seg forandringen.
Før eller senere blir forandringen etablert i sinnet i form av økt ledighet. Ledighet som innebærer muligheten for friere handling. Friere handling i meditasjon er blant annet å være åpen for at opplevelsen kan anta andre former enn en fastlåst oppfatning. Det er ikke lenger nødvendig at metodelyden oppfattes som frittsvevende til enhver tid. Alle stavelser må ikke være tydelige. God avspenning i kroppen er ingen forutsetning for oppfatningen av riktig meditasjon. Rastløshet kan være en naturlig del av meditasjonen. Til gjengjeld kan tiden gå raskere.
Siste trinn i personlig vekst er å omsette forandringen i hverdagen. Meditasjonen åpner for friere valg med mer ressurser. Det er faktisk mulig å snakke med personen du har så stor forakt for. Det er faktisk mulig å ta opp en betent sak med en person som mulig start på konfliktløsning. Det er faktisk mulig for deg å ta det initiativet du gruer deg for. Du kan påta deg oppgaven du ikke trodde du mestret. Tar du valget fra å tenke det til å gjøre det, har du tatt skrittet til å befeste personlig vekst i hverdagen. Du kan ikke forvente at selvforakten er borte, ei heller utålmodigheten. Men kanskje er kraften i deres påvirkning på ditt liv redusert? Slike endringer går gradvis og merkes først etter måneder eller år.
Alle trinn av personlig vekst fordrer at man tar valg. Fra valget i meditasjonen som gir økt ledighet til valget å godta forandringen i meditasjon uten å avvise den til valget å sette nye muligheter og ressurser ut i handling. Hvert av valgene kan synes små, men de avler grunnleggende endringer vi og våre nærmeste har glede av livet ut.