Daseinanalyse

Medard Boss er en av grunnleggerne av Daseinanalysen, — eksistensiell psykoanalyse, kunne den betegnes som. I denne artikkelen presenteres hans viktigste bøker og standpunkter.

Medard Boss er professor i psyko terapi i Zürich. Han er leder av Insti tuttet for Daseinanalyse. I femtiårene og begynnelsen av sekstiårene markerte dette instituttet seg sterkt i den faglige debatten omkring psykoterapeutiske spørsmål. For hele det tysktalende psykoterapimiljø har Daseinanalysen betydd mye. Dens egentlige grunnleg ger var Luwig Binswanger som stod i et nært forhold til både Jung og Freud.

Selvom Binswanger og hans elev, Boss, har beholdt grunnelementene i den psykoanalytiske teknikk, har de reagert med Freud’s vitenskapsteoretiske tanke måte, som de mener er reduksjonistisk og positivistisk.

Filosofien

Heideggers første grunnleggende bok, «Sein und Zeit», som utkom i 1927, danner på mange måter det filosofiske grunnlaget for Daseinanalysen. I Heid eggers lære står begrepet ’Pasien’ (til værelse) sentralt. Dersom vi som men nesker skal forstå hva det vi si å være generelt, må vi først forstå vår egen, spesifikt menneskelige væremåte, hevder han. Skal vi forstå hva som menes med ’væren’ (sein), må vi først forstå vår ’til-væren’ (Da-sein). Derfor prøver han å beskrive menneskets måte å være på i verden rent fenomenologisk. Her er det den opplevelsesmåten som springer umiddelbart ut ifra vår eksistens i verden, som er den vesentlige når det gjelder å forstå ulike fenomener rundt oss og i oss. Denne fenomenologiske opplevelsesmåten er det som også dan ner grunnlaget for Boss’s synspunkter på psykopatologi og psykoterapi.

Den første boken til Boss, «Sinn und Gehalt der seksuellen Perversion en» kom ut i 1974. I denne boken tar Boss avstand fra Freuds klassiske sek sualteori. Han mener at Freuds teoret iske tenkning innebærer en reduksjon av den fenomenologiske, opplevbare, fulle kjærlighetsvirkelighet. Alle kon krete forstyrrelser av kjærlighetsevnen skyldes angst, overdreven skamfølelse og andre skranker. Når disse kjærlig hetsforstyrrelsene også virker inn på det kroppslige og driftsmessige område, utvikles det en kaller seksuelle perser sjoner. Felles for slike seksuelle perver sjoner er en hemning av den genitalt sentrerte seksualitet, slik at kjærlighets evnet må manifestere seg gjennom mer perifere uttrykk for kjærlighet. De er et forsøk på å virkeliggjøre en kjærlighetstrang og bærer således i seg et tragisk begrensende og uoppfylt element.

I Boss’s arbeid om drømmene (1953) forsøker han å forstå drømmelivet ut fra den umiddelbare menneskelige opp levelse og eksistens. Han vil foreta en nedrivning av de tildekkende og ab straherende tankemodeller som karak teriserer de moderne drømmeteorier.

Freud hadde påvist at drømmen var en meningsfull psykisk virksomhet. Men på Freuds tid var et slikt forsøk på å utforske drømmene dømt til å bli opp fattet som uvitenskaplig. Boss mener at dette resulterte i at Freud i sin opp fatning av drømmer ble tvunget til å anlegge en streng naturvitenskapelig holdning. Freud ble etter hvert mer opptatt av å finne de antatte allmenn gyldige krefter og dynamikken bak drømmene, istedet for å interessere seg for selve drømmefenomenet. Boss set ter drømmene i direkte sammenheng med pasientens våkne tilværelse og aktuelle livssituasjon og legger mindre vekt på dens historiske og infantile røtter, slik Freud gjør.

I 1954 kom Boss’s tredje bok, «Ein fiihrung in die psychosomatische Medi zin». Den kroppslige eksistens er en del av den menneskelige eksistens og ulike kroppslige reaksjoner er derfor en gjenspeiling av den eksistensielle situasjon en befinner seg i. Dersom et menneske ikke makter å uttrykke noen av sine vesentligste livsmuligheter på en direkte og åpen måte, kan disse spille seg ut innenfor tanketomme om råder av eksistensen som det kroppslige er. En slik tilbaketrengt livsmelodi vil ikke lenger kunne svinge gjennom det kroppslige område på vei ut til tingene ute i verden, men den vil bli holdt av stengt inne i det egne kroppsområde.

Der vil det kunne bli innestengt og etter hvert føre til en sykelig opp svulming og forvirring av det kropps lige. En slik avstengning av livsmulig heter er det som skal til for å utvikle psykosomatiske symptomer. Forstyrrels er på det kroppslige skyldes ikke be stemte forandringer på det psykiske område, men forstyrrelsene opptrer u middelbart både på det kroppslige og det psykiske område ved enhver eksi stensiell utfoldelse som blir hindret.

I boken «Psychoanalysis and Dasein analysis» (1963) tar Boss opp forholdet til psykoanalysen. Boss mener at den psykoanalytiske situasjon og praksis sine grunntrekk faller helt i tråd med den eksistensial-analytiske menneskefor ståelse. Han bruker f. eks. den tradi sjonelle freulske sofa og de frie asso siasjoners metode. Videre tillåter han en høy grad av overføring. Han stiller seg forøvrig skeptisk til bruk av en bestemt teknikk, bare fordi den er inn lært, tilvendt og tradisjonell. Han un derstreker betydningen av å være flek sibel og smidig i sitt tekniske reportoir, slik at det kan varieres fra pasient til pasient og fra fase til fase i den enkelte pasients behandling. Videre er det pasi entens egen, konkrete og eksistensielle livssituasjon som til enhver tid er gjen stand for analyse. Han gir de psyko analytiske begreper en eksistensiell de finisjon. Selvom han mener at Freuds praksis på mange måter faller sammen med hans, mener han at Freuds teo rier, som skulle forklare praksis, er gale.

Boss er opptatt av overføringsfor holdet. Det som skjer sier han, er ikke at den nevrotiske pasient overfører de følelser han har hatt overfor sin mor eller far over på sin ektefelle eller terapeut. Det er heller slik at nevro tikeren er et menneske som på visse områder aldri har utviklet seg utover de mer infantilt pregede og innskren kede opplevelsesformer. Nevrotikeren ser ektefelle eller terapeut med de sam me snevre, forvrengende brillene som han så sin far eller mor igjennom.

Videre setter Boss overføringsforhold et inn i en ny sammenheng. Han ser på det som en begivenhet som skjer i et virkelig forhold mellom to men nesker.

Det er den menneskeforståelse som viser seg konkret og umiddelbart i den psykoanalytiske praksis som må danne utgangspunkt for teoretisk utlegninger.

De fenomener som viser seg umiddelbart i analysen har gjennom Daseinanalysen fått en ny aktualitet, og representerer en motvekt mot enkeltes tendens til å teoretisere for meget om mulig baken forliggende psykodynamiske forhold.

Den eksistensial-analytiske betraktnings måten inneholder et nyansert henhets syn. Nevrotiske, psykosomatiske og psykotiske lidelser blir sett på som misstemninger og innsnevringer av den helhet som den menneskelige eksistens utgjør.

En svakhet ved Daseinanalysen er at den ikke har noen erfaring med barnepsykoterapi og heller ikke har noen systematisk utviklings- og barne psykologi å bygge på. Med sin holist iske orientering står eksistensanalysen vitenskapelig på svake føtter når det gjelder å danne grunnlag for tradisjo nelle empiriske undersøkelser. Men den kan være et nyttig korrektiv til andre, utpregede partikulære og mekaniske teorier, som f. eks. adferdsterapi.

Her i Norge har ikke Daseinanalysen fått noe fotfeste. Det er spesielt i Mel lom-Europa og enkelte steder i USA at den har vunnet fram. Ikke dessto mindre har enkelte grunnelementer i Daseinana lysen sammen med fenomenologien og kelte filosofer og psykologer som har brukt disse som ledd i en kritikk av en positivistisk orientert psykologi og filosofi. Videre har disse grunnelement ene i Daseinanalysen, fenomenologien og eksistensfilosofien blitt forsøkt inte grert inn i sammenheng med den dia lektiske materialisme.

Enkelte mener at Daseinanalysen i sitt filosofiske utgangspunkt er for en sidig individorientert og at den negli sjerer den større helhet som utgjøres av mennesker som lever sammen i et samfunnsmessig system. Noen vil der for si at Daseinanalysen er idealistisk og tilsynelatende apostolisk og fjernt fra de faktiske menneskelige og sam funnsmessige realiteter. En annen inn vending mot Daseinanalysen er at den har en noe diffus oppfatning av seksu aliteten og dermed en uklar oppfatning av de kroppslige realiteter. Men Dasein analysens fortrinn når det gjelder «inn vendig» beskrivelse av verdensopplev elsen og ikke minst tidsopplevelsen er allminnelig akseptert og synes å være av verdi langt utover det rent litterære.

Om dette kan utvikles videre, er van skelig å si noe om før de erkjennelses teoretiske konsekvenser av Freuds ar beider er utarbeidet og klarere avgrens et.