Dyade 1987/03-04: Monopolrevyen
I dette temanummeret brukes TV-sitater for å vurdere NRK's Dagsrevy — Norges viktigste nyhetssending. Hvorfor er konkret medieanalyse mangelvare? Et av svarene på det fikk vi da vi etter møysommelig oppsamling av lydbåndopptak, avskrifter mv., kontaktet Dagsrevyen. Vi gjorde oppmerksom på at vi skulle benytte flere sitater fra Dagsrevyens sendinger til en artikkel om institusjonen: «For å unngå feil i det publiserte arbeid, ville jeg håpe at Dagsrevyens redaksjon kunne tillate en kontroll, f.eks. mot arkiverte kjøreplaner, eller evt. avspilling av arkivopptak i NRK.»
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
- Pris
Den formelle villighet var stor da vi fikk svar. Dagsrevyens sjef, programredaktør Eivind Otto Hjelle, understreket innledningsvis: «I prinsippet ønsker vi at offentligheten skal ha størst mulig adgang til å søke dokumentasjon i det materiale som er sendt i våre nyhetssendinger.»
Hjelle påpekte imidlertid at «økonomiske grunner» satte klare begrensninger for effektiv kontroll. Revyen hadde strammet inn bukseremmen ved bl.a. å sløyfe avskrifter av verbalt nyhetsstoff. Kjøreplaner og manuskripter for ankermennene de siste år kunne skaffes til veie. Men kapasiteten var «dessverre sterkt begrenset» til å yte hjelp til å avspille sendinger for å kontrollere innholdet i disse. Vi fikk bare adgang til å kontrollere 3 — tre — av våre sitater. NRK er et offentlig monopol.
NRK bør ikke bare «i prinsippet», men også konkret bistå i arbeidet med å vurdere institusjonen. Også der det er ubehagelig. Likevel, Hjelle var rimelig velvillig. Han har klare budsjettskranker som gjør denne type kontrollarbeid besværlig. Hvorfor skulle han omprioritere og gå av seg skoene for å hjelpe frem synspunkter han sikkert finner urettferdige? De praktiske problemer med å dokumentere Dagsrevyens sendinger diskuteres kanskje bedre i lys av f.eks. lov om kulturminner av 1978! Den er stort sett ukontroversiell. «Alle ansvarlige» vil synge høystemte ord om formålsparagrafen: Det er viktig «å verne og ta vare på kulturminner».
Straks vi kan benytte stemplet middelalder eller oldtid, samler sosialister og konservative i vårt land like ivrig på «innbo, kirkeinventar, smykker, arkivsaker, skjeletter» osv. For fast eiendom av langt yngre årgang iverksettes strenge påbud med store konsekvenser. Å ta vare på våre kulturelle røtter er alvor. Ikke bare avsetter vi penger, godtar økonomisk ineffektive løsninger og fritagelser ved beskatningen. Kulturminneloven anviser fengselsstraff inntil 6 måneder for den som overtrer lovens sentrale bestemmelser. Dette er bra. Kulturell forankring krever historisk ballast. Hva med den innflytelse de elektroniske mediene har på vår samtid og dermed på vår historie? Hvordan gripe fatt i de kulturminner Dagsrevyen utgjør?
At vi lever i en medietid, er gammelt nytt. Men har vi ikke forstått at vi må iverksette forholdsregler for å gjøre det praktisk mulig å analysere de nye mediene? For bøker, tidsskrifter og aviser er det en egen lov om avleverings-plikt til Universitetsbiblioteket. Kontrasten er stor: Den som nekter utenforstående tilgang på Dagsrevyens sendinger, handler bare i samsvar med budsjettet. De nye mediene har begynt å dominere hverdagskulturen. Fragmenter fra de nye elektroniske mediene underholder, passiviserer og farer forbi oss hver dag. Å forstå helheten i dem krever også praktiske, og nye, tiltak. Dagsrevyens sendinger, deres dekning av valgkamper, arbeidskonflikter, regjeringsskifter; det burde være der som et selvfølgelig materiale for forskere, studenter, skoleklasser og andre som var opptatt av mediene.
Prisen for en rimelig praktisk ordning på det problemet, er neppe større enn de økonomiske konsekvenser av noen få fredningspåbud og klassifisering som bevaringsverdig. Jur.kand, Ylva Cohn gjorde så godt hun kunne med å kontrollere datoer for innslagene og navn på reporterne. Sitatene er skrevet ned fra lydbåndopptak av nærradiosendinger som har inneholdt sitater fra Dagsrevyen. Der vil være enkelte feil. Vi håper det ikke er for mange. Skulle manuskriptet renses helt for den type mangler, måtte vi gitt opp. De praktiske og institusjonelle begrensninger for denne «korrekturlesning» av etermediene, ville være uoverstigelige. Gi opp, ville vi ikke. Dagsrevyen fortjener en kritisk vurdering. Jeg takker de mange som gjennom brev og telefoner har vist interesse for nærradiosendingene om Dagsrevyen. Uten deres interesse ville jeg neppe ha prioritert å skrive denne artikkelen. Flere har kommentert utkast. Jeg takker dem under ett, men retter en særlig takk til Ylva Cohn for hennes kontrollarbeid.
Forord: Dagsrevyen - en glemt kulturfaktor? 4 1 Når mediekritikk er samfunnskritikk6
Hjertet i medie-Norge 6 Kritikerfunksjonens nødvendighet 6 Medium eller virkelighet? 8 Reporteres valg 8 Mangel på ekstern vurdering11 Farlig å miste oppmerksomhet 12
Mediesynser og amatør 12 Betaling som legitimitet? 13 «At NN verkeleg vågar å påstå» 15 Selvbekreftende NRK-miljø 17 Bakkes beskyttende hånd 18 Hevet over kritikk? 20
Objektivt utgangspunkt21 Urettferdige vurderinger? 21
2 Spørsmålets makt 24 Det uskyldige spørsmål24 Spørsmålet skaper 24 Allerede erkjent? 25 Relasjon og person25 Nei- og ja-mennesker Nei- og ja-saker 26«Law in the books» og «law in practice» 28 Det er vel fælt, dette? 29 Hvordan har du det, min venn? 31
Intervjueren i sentrum 34 Bitter og ført bak lyset? 34 Hold kjeft! 35 Tyver i helsevesenet 36 Den suverene37 Blindhetens innflytelse 38
3 Mot demokrati og humanisme 39
En selvfølgelig forpliktelse 39 Fotball og familiehygge i Afghanistan 39 Fredsduer, bryllupsfest og likestilling 42 Uproblematisk integritet? 44 Folkets transparenter på Den røde plass 46 Angrep på sårbart demokrati 48 Medfølelse med det nære 50 Betale for mord? 51 Menneskeliv for medieoppslag 52
4 Raske dommer 53 Den synlige gapestokken 53 Uskyldig inntil motsatt er bevist? 53 Hevet over samfunnsskikken 55 Dagsrevyens ansvar 56 Navngivelse - for det ganske land 57 Politifolk - fritt vilt? 58 Han henger seg sikkert ikke 61 Så lett å dømme 62
5 Monopolets dilemma 64 Straffebelagt monopolmakt 64 Monopol for alle 66 Ingen lik lov 66 Objektivert grunnlag for kritikk 68 Sosialdemokrati og monopol 69 Ensidig institusjonskultur 71 Tor Strands Storbritannia 73 Den hjemlige dragkamp 75 Ubevisst skjevhet 75 For enkle kriterier 76 Polemisk journalistikk 77 Norgeshistorie på hodet 78 Naturlig referanse 81 Ridder til forsvar 83 Hyldningsferd og håndpåslag 84 Subjektive spådommer 85 6 Monopolet begrenser 88 Utfordring til kvalitet 88 Monopolet — det største problemet 89 Et politisk ansvar 90 Farlige allianser? 92 Invitasjon til debatt 93
Om skribenten 95 Om Jan Kristofori 95