Dyade 2010/01: Vår nye hjerne

Som personer blir vi kontinuerlig formet i et samspill mellom verden rundt oss og våre egne hjerneceller. Nervecellene i hjernen og kontaktpunktene, synapsene, dem imellom legger føringer for hvordan vi opplever verden og hvilke handlinger vi utfører. Men på den andre siden vil våre erfaringer og handlinger virke tilbake på nettverket av nerveceller i hjernen og bidra
 til å omforme dette.

Det at hjernen er foranderlig, sier oss noe om hvordan nevroser eller personlighetsforstyrrelser kan oppstå. Og hvorfor det ikke er så lett å komme ut av dem igjen. Fordi den hjernen som legger grunnlag for din samhandling med verden i seg selv er forandret, du kan ikke uten videre gå tilbake til utgangspunktet igjen.

Vi har altså et biologisk anlegg som kan overstyre det grunnlaget som ligger i genene og forandre vår adferd innen livsløpet til det enkelte individ, i mange tilfeller fra en dag til en annen. Dette har hatt dyptgående effekter på vår arts overlevelsesevne.

En av de vitenskapelige oppdagelser som har hatt størst betydning for gradvis å dreie forskningen over mot å se hjernen som et organ med stor evne til endring, ble gjort av et lite miljø av hjerneforskere ved Universitetet i Oslo på begynnelsen av 70-tallet. Terje Lømo publiserte i 1973 sammen med engelskmannen Tim Bliss en artikkel som viste hvordan styrken i nerveforbindelsene i hjernen kan bli varig endret.

I løpet av 2000-tallet er det videre blitt klart at ikke bare styrken i eksisterende nerveforbindelser kan endres, men det vil livet ut hele tiden dannes nye slike forbindelser, eller synapser, og andre vil forsvinne. Alt dette henger sammen med hvordan vi bruker hjernen og kroppen, hva vi spiser, hva vi utsetter oss selv for.

I denne utgaven av Dyade utforsker vi hvordan ny kunnskap om en slik foranderlig hjerne, med tett kobling mellom nerveceller og synapser på den ene siden, og vår livsførsel, tenkning, stress og følelser på den andre siden, kan si oss om det å være menneske, hvorfor vi er som vi er.

Våre personlighetstrekk, og varigheten av dem, er knyttet til synapsene vi finner i visse områder av hjernen. I ”Hvem er jeg?” drøftes hvordan bl.a. våre sosiale og moralske evner springer ut fra områder i pannelappen og tinninglappen i hjernen. Hva skjer med oss hvis disse områdene faller bort eller det oppstår små feil i synapsene? Hvilke implikasjoner kan kunnskap om disse forholdene ha for hvordan vi forstår våre egne personlighetstrekk?

Helt siden Freuds dager er det et velkjent perspektiv at opplevelser i barndommen har betydning for hvordan vi blir som voksne. Men hva kan vi nå si om hvordan tilknytningsforholdene til mor og far påvirker hjerneutviklingen i småbarnsårene? Kan opplevelser tidlig i livet ha innvirkning på samspillet mellom gener, hjerne, og personlighet? I artikkelen ”Barnehage ikke for ettåringer?” drøfter Vilde Haakensen disse spørsmålene og hvilke implikasjoner svarene på dem kan ha for barnehagedebatten. Hvor heldig er det å plassere ettåringer i barnehage?

”Kan jeg forbedre hjernen min?” er et spørsmål mange kan stille seg selv, og også utgangspunkt for en artikkel i dette nummeret. Her går vi gjennom noe av hva vi i våre dager vet om hvordan aktiviteter som fysisk trening, meditasjon og sunt kosthold kan bidra til å opprettholde, og kanskje styrke, de evner vi alle setter pris på at hjernen har.

I ”Hjernen og The Matrix” formulerer Eirik Jensen noen provoserende spørsmål om hvordan vår detaljerte kunnskap om hjernen påvirker vårt selvbilde som mennesker. Er jeg i ferd med å bli redusert til en pågående prosess av kjemiske reaksjoner og elektriske reaksjoner i hjernen? Vil det være mulig i fremtiden å påvirke eller styre mennesker gjennom elektriske eller kjemiske
 tilkoblinger til hjernen?

Hvis det er riktig at biologiske egenskaper ved vår egen hjerne legger føringer for hvordan vi opplever og handler i verden rundt oss, gjelder det også i den økonomiske sfære? Henning Gravklev viser i artikkelen ”Hjernens økonomi” eksempler på hva det nye faget ”neuroeconomics” kan si oss om hvorfor vi ikke alltid handler som rasjonelle økonomiske aktører.

I flere tusen år har mennesker interessert seg for spørsmålet om forholdet mellom kropp og bevissthet. I artikkelen ”Hvor sitter vår bevissthet, vilje og sjel” får vi noen innblikk i hvilke svar som har blitt gitt til ulike tider opp gjennom historien, og hvilke forhold som har påvirket de svarene man har kommet frem til. Forandringer i hvordan vi forholder oss til kunnskap sammen
 med teknologiske fremskritt har bidratt til den eksplosjon i viten om hjernen som har pågått de siste to hundre år.

Innhold

Svend Davanger:
 Vår nye hjerne
 Svend Davanger:
 Hvem er jeg?
 Tanker om personlighetens grunnlag
  Vilde Haakensen:
 Barnehage ikke for ettåringer?
 Om orkidéer og løvetenner
 Svend Davanger:
 Kan jeg forbedre hjernen min?
 Eirik Jensen:
 Hjernen og The Matrix
 Den blå eller røde pillen?
  Henning Gravklev:
 Hjernens økonomi
  Svend Davanger:
 Hvor sitter vår vilje, bevissthet og sjel?
 Trekk fra hjerneforskningens historie