Leder

Kroppsyoga har sitt kulturelle utspring i India for tusenvis av år siden og kan være en universell praksis for grenseoverskridende erkjennelse. Men hva er yoga i dag?

Moderne yoga har skiftet miljø og praktiseres ofte av andre grunner enn de opprinnelige. Nærmest hva som helst som har spor etter de tradisjonelle kroppsøvelsene, kalles yoga. På den positive siden henger dette sammen med yogaens fysiologiske fundament og fleksible tilpasningsevne. Kroppen har alle mennesker felles, og den representerer noe langt mer grunnleggende enn ulikheter i hudfarge, økonomi, kultur, religion, verdier, levevis osv.

Samtidig kan man synes det er synd med slik utvanning av det opprinnelige siktepunkt. Det introspektive og meditative blir visket ut. Mye som markedsføres som yoga, er nok mest et svakt gjenskinn av kraften og styrken i hva disse øvelsene potensielt kan være.

Yoga kan dermed ha blitt ufarliggjort og parkert uten å utfordre gjengse perspektiver og holdninger i samtiden. Motivert av de nye målsettingene minnes utøveren kanskje heller ikke så mye om at yoga kan være en vei inn i stillheten dypt der inne.

I et opprinnelig indisk filosofisk perspektiv er yoga å regne som meditasjon. Til tross for at Norsk Yoga-skole har en vestlig og moderne tilnærming til yoga, hvor den indisk kulturelle ramme er borte, så er vi på mange måter på linje med dette syn. Derfor underviser vi klassisk, meditativ yoga.

Aktiviteter som yoga og meditasjon involverer mye mer enn det som møter øyet ved første øyekast. Med et raskt blikk kan noe se likt ut på overflaten, men egentlig være ganske forskjellig både i forhold til praksis og effekt. Slik vi ser det, er måten yogaøvelsene utføres på, avgjørende for resultatet. Å stå på hodet er det ytre, og det som kan være felles. Hva man faktisk gjør når man står der – med hensyn til pust, bruk av oppmerksomhet og muskler osv. – er ikke mindre viktig. Det bestemmer bl.a. om den yoga man utfører, er meditativ eller ikke.

Det kan være på sin plass å bemerke at vektleggingen av meditative aspekter av yoga, ikke gir mindre av alt det samtiden verdsetter så mye ved yoga. Klassisk, meditativ yoga gir også konkrete resultater som velvære, bedre helse, kroppsstyrke, økt selvtillit, mer energi og tiltakslyst. Det er snarere at noe blir borte hvis yoga reduseres til gym og bare kropp.

For den som er opptatt av de dypere sider ved yoga, håper vi at dette nummer av Dyade byr på interessant lesning. Flere deler sine tanker – om kroppsidealer, om meditativt fotografi, impulsdans, om motstand mot yoga osv. Noe saklig, annet mer emosjonelt.

Vi er ekstra glade for å kunne bringe et intervju med Are Holen, som grunnla Norsk Yoga-skole på 1960-tallet.