Skrevet av Halvor Eifring
Skapende sinn
Hva gir så god avspenning at hjerteraten ifølge noen forskere går ned med inntil 68%? Mange av Dyades lesere vil nok svare meditasjon. Men i en studie utført ved University of Sussex var det ikke meditasjon det gjaldt, men lesing av romaner. Litteratur og meditasjon har mye til felles.
Både litteratur og meditasjon aktiverer hjernens hvilenettverk. Dermed begynner sinnet å vandre fritt. Sinnets vandring hjelper leseren å følge romanens handlingsforløp, fremholder to litteraturvitere. At tankene vandrer fritt når man mediterer, hjelper sinnet å bearbeide minner og følelser, slår forskere ved NTNU og andre universiteter fast.
Dette nummer av Dyade skal verken handle om vitenskap eller lesing av romaner. Isteden skal elleve mediterende forfattere fortelle om sine høyst personlige erfaringer med det å skrive og det å meditere. Ikke minst minner de oss om hvordan meditasjonens frie tankestrøm kan gi bedre betingelser for litterær kreativitet. Det kan handle om "alle tankene som kommer og går" (Marit Bødtker), om "kaos ... innenfor det kreative" (Mari Kjetun), om "å ha tanker som går på tvers av tidens selvfølgeligheter" (Christopher Grøndahl), om at "når jeg lytter, begynner noe å strømme" (Barbara Liv Eriksen). For Bjørn Bottolvs handler det blant annet om å "bli konfrontert med glemte drømmer fra natta", for Karoline Brændjord om en skog som "starter i skogen og slutter aldri", mens Jonas Hansen Meyer er opptatt av å "følge kallet" og derved komme "ut av hvalfiskens buk".
For disse elleve handler ikke meditativ litteratur først og fremst om poetiske stemninger i disige landskaper, langt borte fra verdens ståk og støy. Snarere handler den om en hverdagslig kamp med selvfølelsen og motstanden mot å komme i gang. Den kan få harde utslag, som når Veronika Erstad snakker om “ei sterk kjensle av å ikkje få det til, å streve, ... ei sterk kjensle av tvil, og ei kjensle av at dette rotar eg til, dette gjer eg ikkje godt nok, ei motløyse, så håplaus eg er”. For 101 år gamle Berit Østbye kan den få tilsynelatende mildere utslag: “Jeg tar meg like godt en tur ut”, eller kanskje “en kopp te og en bit sjokoladekjeks” istedenfor å skrive – eller meditere.
Ingelin Røssland peker på veien ut: “Eg treng berre få skiten opp og ut sånn at eg får sett nærmare på det.” Og etter både indre og ytre kamper ender Rune Belsvik opp i stemninger vi er mer vant til å kalle meditative: "Eg kjenner eg er på veg til noko inne i meg som til vanleg ikkje får så mykje merksemd. Noko som er stilt og lite og fjernt i det daglege. Noko som liksom ventar tolmodig på at eg skal komma tilbake."
Slik rommer både litteraturen og det meditative hele spekteret av menneskelig erfaring: smerte og glede, seier og nederlag, det psykologiske og det eksistensielle. Bare tankene slipper til – i frihet.
God lesning!
Halvor Eifring
Lewis, D. (2009), Galaxy Stress Research. Mindlab International, Sussex University, UK.
Fabry, Regina & Kukkonen, Karin (2019). Reconsidering the Mind-Wandering Reader: Predictive Processing, Probability Designs and Enculturation. Frontiers in Psychology.
Xu, J., Vik, A., Groote, I. R., Lagopoulos, J., Holen, A., Ellingsen, Ø., Håberg, A. K., Davanger, S. (2014): Nondirective meditation activates default mode network and areas associated with memory retrieval and emotional processing. Front. Hum. Neurosci.
