Stress og meditasjon blant ungdom og studenter

Alle opplever stress, ikke minst ungdommer og studenter. Stress er en sammensatt erfaring. Det kan være en kilde til å få det verre, ta dårligere valg i hverdagen og livet, i verste fall bryte sammen, men stress kan også lede i motsatt ret ning, være et utgangspunkt for vekst og mestring. Langt på vei er vi også avhengige av stress for både å yte og å lære. Til en viss grad er det opp til oss selv i hvilken retning stress skal lede oss. I denne artikkelen skal vi se på nyere forsk ning om stress blant studenter, og hvordan meditasjon kan øke evnen til mestring.

Skrevet av Svend Davanger

På et møte for evaluering av undervisning og eksamen for andre-års medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo ble eksamensstress disku tert. De enkelte studentkull varier med hensyn til hvor engstelige de er i fjerde semester, det semesteret der de skal ha eksamen i anatomi og fysiologi. Studentrepresentantene på dette møtet ga uttrykk for at stressnivået i forkant og under eksamen var høyt, altfor høyt, det var en belast ning for studentene. En slik stressbelastning bør ikke forekomme, argumenterte de, derfor bør eksamen endres slik at den ikke skaper angst og stress.

Studentene har rett i at eksamen er stressende. De har også rett i at eksamen i anatomi er noe mer stressende enn i de andre fagene i løpet av de første to årene. Årsaken er at den er muntlig og praktisk, det vil si de skal testes der og da i både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i å undersøke en kropp. Dette er kunnskap og ferdigheter de vil trenge senere som leger. I tillegg er det slik at siden dette er en offentlig eksamen, skal publikum kunne gis adgang og det er vanligvis tilskuere til stede. Dette har yngre studenter stor nytte av når de selv skal forberede seg til sin egen eksamen i det påfølgende semesteret.

Men forslaget fra studentrepresentantene er interessant. Hvem har ansvar for den belastning alle studenter kan oppleve før og under en eks amen? Er det utdannelsesinstitusjonen eller er det studentene? Et klart svart-hvitt svar på dette spørsmålet er kanskje ikke det beste. Problem stillingen er sammensatt. Ulike tiltak både fra studenthold og fra universitet, særlig lærere og eksaminatorer, kan være egnet til å hjelpe studentene til å komme gjennom eksamen uten altfor store stressbelastninger.

På den andre siden kan man også hevde at legestudentene har nytte av å oppleve eks amensstress, det er en del av utdannelsen. Stresset blir ikke mindre på senere eksamener i studiet, hvor de må undersøke ekte pasienter, også her på muntlig/praktiske eksamener. Og senere, som leger, hvor de skal håndtere stress forbundet med akutt syke pasienter, kanskje pasienter som står i fare for å dø, mens pårørende og sykepleiere står rundt dem og forventer både svar og handling.

Har studentene selv et ansvar for å utvikle sine evner til å møte stress på en konstruktiv måte? Og hvis dette er tilfelle, på hvilke måter kan de gjøre det, annet enn ved mengdetren ing, å utsette seg for det igjen og igjen, eksamen etter eksamen? Mye tyder på at ulike metoder for stressmestring kan være nyttig for studenter, ikke minst meditasjon.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på meditasjon som hjelp for unge til å takle stress. Men aller først skal vi drøfte hvor utbredt og belastende stress egentlig er hos ungdom og studenter. Dette er en fase av livet som er utfordrende, kanskje mer utfordrende enn de fleste er klar over. De er nettopp kommet seg ut av barndommen. Både samfunnet og ung dommene selv forventer at de nå er i stand til å klare livet på egen hånd. På den andre siden er det mye de ennå må lære, de mangler erfaring.

UNGDATA

Forskningsdata bekrefter langt på vei at ung domsårene er belastende for mange unge. Forekomsten av depressive symptomer øker for hvert klassetrinn fra og med 8. klasse til og med 3. videregående klasse i Norge. Depressive symptomer vil ikke si det samme som sykdommen depresjon, men ungdommene blir bedt om å gi subjektive svar på om følgende utsagn stemmer for dem i løpet av den siste uken: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt meg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt meg stiv eller anspent», «bekymret meg for mye om ting». Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet som er ansvarlig for disse under søkelsene, som gjennomføres hvert år og kalles «Ungdata». Tallene viser også at det er forskjell på gutter og jenter. I tredje videregående klasse føler 13 % av guttene seg mye plaget av dep ressive symptomer, blant jentene er hele 32 % mye plaget på dette klassetrinnet. Jentene, men sannsynligvis ikke guttene, har dessuten vist økt forekomst av disse plagene år for år.

Ungdomsforskere (Sletten og Bakken m.fl.) mener dessuten å ha belegg for at det i vår tid er tre forskjellige faktorer som ligger bak psykiske helseplager for unge: skolestress, kroppspress og sosiale medier. Det er altså mange ungdommer som opplever skolearbeid som stressende, særlig blant jenter.

Hvordan opplever ungdommene stress? De sier at stresset kjennes i tankene, følelsene og i kroppen. De kan fortelle at de kjenner en «klump i halsen, som om jeg er på gråten hele tiden». Andre kan si: «Jeg blir sliten, lei meg, trøtt, demotivert». Eller: «Du føler at du hele tiden må gjøre noe, eller at du ikke får gjort det du skal». Mer typisk for jentene enn guttene er å knytte stresset til deler av kroppen: «vondt i mellomgulvet», «vondt i skuldrene», «vondt i magen – som om noen tar hendene sine og vrir magen rundt».

Generelt gjelder at mange av ungdommene som sliter med stress og psykiske plager også sliter på andre områder; økonomisk, med relas joner til foreldrene sine, de kan være mobbet av andre eller liker seg dårlig i lokalmiljøet. Eller de kan i større grad ha deltatt i kriminalitet eller rusmisbruk. Men forskerne ser nå også en ny trend, særlig i Oslo. Her har økningen i psykiske plager hos ungdom vært størst blant jenter med norskfødte foreldre, jenter som har vokst opp i hjem med mange bøker, og som bor på vestkant en. Det vil si såkalt ressurssterke jenter.

Det er interessant at blant fire ulike stress faktorer: «Press om å ha mange følgere og likes på sosiale medier», «Press om å gjøre det bra i idrett», «Press om å se bra ut eller å ha fin kropp», eller «Press om å gjøre det bra på skol en», er det skolepresset som rammer flest. 63 % av ungdommene føler en del, mye, eller svært mye press på å gjøre det bra på skolen.

Ungdata-undersøkelsene har også fått kritikk. Flere mener at de gjennom utvalg og formuler ing av spørsmålene får frem et litt for negativt bilde av ungdommers psykiske helse enn det som er tilfellet. Blant andre har undersøkelsen vært kritisert av Trondheim kommune (Nor tug og Engelsrud, Khrono 2020) og i artikler i tidsskriftet Sykepleien (Asplund og Karlsen, 2021) og i Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Solberg, 2018).

I denne artikkelen har vi ikke som mål å avklare om stressbelastningen blant unge faktisk har økt de senere år eller ikke. Denne livsfasen er en utfordring for de unge, uansett hvilken historisk tid eller i hvilket samfunn de befinner seg i. De skal i større eller mindre grad løsrive seg fra foreldre og begynne å mestre livet på egen hånd. At man føler stress og depresjon er naturlig. Det er behov for å takle disse følelsene på en konstruktiv måte.

Hvis vi så vender tilbake til vårt utgangs punkt, medisinerstudentene som opplever stress Foto: Siora Photography - Unsplash i forbindelse med eksamen, hva sier forskningen om dette?

STUDENTSTRESS PÅ LEGESTUDIET

En vitenskapelig studie fra 2019 (Bergmann et al, 2019, Medical Education Online) fant at situ asjonen var tilsvarende blant tyske legestudent er som studentene i Oslo fortalte om, og som ble funnet blant norske ungdommer i Ungdata-un dersøkelsen. Den tyske studien var kvalitativ, de så altså ikke på tall og prosenter, men de snak ket med til sammen 68 medisinerstudenter i åtte fokusgrupper, med en gjennomsnittsalder på 24 år. Én student fortalte: «Det skjer hvert semester. Jeg bare ligger der og gråter og tenker at dette klarer jeg ikke, jeg klarer ikke fortsette. Det er virkelig, virkelig utmattende. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare dette.» En annen sa følgende: «Hver gang jeg gjør noe annet enn å studere får jeg dårlig samvittighet, fordi jeg burde jo stu dere. Og hver gang jeg studerer føler jeg meg forferdelig stresset fordi jeg føler jeg trenger en pause. Det utvikler seg en slags balanse fordi du føler deg dårlig når du studerer og du føler deg dårlig når du ikke studerer. Sånn er det hele tiden.» [Min oversettelse fra engelsk oversettelse av tyske studentutsagn.] De tyske studentene opplevde ikke bare lesepress og eksamensangst, men også det at de plutselig levde alene der de før var vant til å bo i en familie, og at også fritiden ble innskrenket og preget av studiepres set. Ja, det er stressende også å være medisiner student. Ikke bare medisinerstudentene i Oslo opplever det slik. Uformelle inntrykk fra lege studier verden over bekrefter det samme. Men det er en grunn til at det er sånn: Det er mye som må læres. Desto viktigere blir spørsmålet: Hvordan kan man takle stresset?

HVA KAN HJELPE?

Det å endre de eksterne forhold rundt oss til å bli mindre plagsomme, belastende eller stressende vil selvsagt kunne redusere den stress vi opplever i hverdagen. Men det er også kjent at ulike mennesker reagerer ulikt på de samme ytre stressfaktorer. Vår egen atferd og våre personlighetstrekk påvirker både vår stressreaksjon, og hvordan vi interagerer med stressende omgivelser. I en kjent artikkel fra 80-tallet undersøkte forfatterne nøye hvilke måter eller strategier folk bruker i møte med stress (Vitaliano og medarbeidere, Multivariate Behavioral Research 1985). Hvilke strategier er mer gunstige enn andre?

Denne studien har hatt stor innflytelse på hvordan stressforskere senere har sett på mestring av stress. Den blir fortsatt sitert i ca 20 nye forskningsartikler hvert år, snart 40 år etter utgivelsen. De viser til at en hendelse oppfattes som stressende hvis man tror den kan være tru ende for ens psykologiske velferd. De sier også at denne oppfattelsen vil være preget av ens perspektiver og personlighet. De beskriver der etter to ulike hovedmåter å takle en stressende situasjon («Ways of coping»): problemfokusert strategi og følelsesbasert strategi. Deretter deler de opp den følelsesbaserte strategien i seks forskjellige undergrupper, slik at det til sammen finnes syv måter å forholde seg til stress på:

1. Problem-fokusert mestringsstrategi (lage en handlingsplan og følge den)

2. Følelsesbasert mestringsstrategi

A. Ønsketenkning (ønske at du kunne forandre situasjonen eller hendelsen)

B. Vekst (forandre seg eller vokse som men - neske på en god måte)

C. Redusere trusselen mentalt (tenke seg at den er mindre enn den virkelig er)

D. Søke sosial støtte (snakke med andre, oppnå sympati)

E. Klandre seg selv (føle at situasjonen er ens eget ansvar)

F. Blandet (sammenblanding av å benekte at hendelsen har funnet sted, og å søke støtte og råd hos andre).

De undersøkte deretter til sammen 570 per - soner, hvor de fleste faktisk var medisiner - studenter. De fant blant annet følgende: Per - soner som var forankret i en problem-fokusert mestringsstrategi hadde mindre depresjon, og, på den andre siden, personer som var forankret i mestringsstrategier basert på ønsketenkning og det å søke sosial støtte hadde generelt sett mer depresjon og mer angst. Senere har andre (Wright, Psychology 1990) beskrevet at vekst strategien for å takle stress, altså å satse på å forandre seg selv eller vokse som menneske på en god måte, er en ressurs som hjelper til å takle stress, blant annet jobbstress. Disse perspektivene er viktige. De viser at problemet med stress ikke bare dreier seg om den ytre, stressende faktoren, på forsk ningsspråket kalt stressoren, men også om hvordan stressoren oppfattes psykologisk, av den som møter stressoren. Det finne altså ulike måter å møte eller takle stress på, psykologisk sett.

MEDITASJON OG STRESSMESTRING

Hvordan passer meditasjon inn i dette bildet? En lang rekke vitenskapelige studier, flere av dem er diskutert i andre artikler i dette num meret, har vist at meditasjon virker effektivt mot stress, rent fysiologisk. Meditasjon reduserer ak tivitet i kroppens «sympatiske nervesystem» og øker aktiviteten i det «parasymaptiske nervesys tem». Det interessante med «Ways of coping»- artikkelen og den forskning som springer ut av denne er at det å lage seg en problemfokusert mestringsstrategi og å følge den, i seg selv beskytter mot alvorlig stressbelastning. Derfor er det mye som tyder på at bare det å bestemme seg for å meditere regelmessig, og å følge denne mestringsstrategien, i seg selv motvirker alvor lig stress. Du setter inn et mottiltak, du blir ikke bare et passivt offer. Artikkelen til Wright kan også tyde på at den vekst-orientering som er knyttet til meditasjon, har en positiv effekt i seg selv.

Flere nyere artikler har bekreftet at praktiser ing av meditasjon ikke bare har fysiologiske effekter, men faktisk også hjelper til å møte stress bedre psykologisk sett. To studier (Her soug og medarbeidere, Nordic Psychology 2018, og Frontiers in Psychology 2021, også omtalt på side 36 i dette nummeret) sammenlignet 65 arbeidstagere som lærte Acem-meditasjon med 40 tilsvarende arbeidstagere i en kontrollgruppe. Først ble det funnet at meditasjonsgruppen, men ikke kontrollgruppen, ble mindre plaget av søvnproblemer, bekymringer og muskelsmerter knyttet til jobbstress (2018). Men nesten enda mer betydningsfullt: Studien fra 2021 viste at deltagerne i meditasjonsgruppen i mindre grad måtte ty til psykologiske forsvarsmekanismer for å mestre sine vanskelige følelser knyttet til jobbstress. Psykologiske forsvarsmekanismer er langt på vei bra for oss, men de tapper oss også for energi og kan føre til sine egne problemer. Hvis vi kan redusere vår bruk av forsvarsme kanismer, særlig de umodne forsvarsmekan ismene, få vi større frihet og overskudd til å møte våre utfordringer på en åpen og konstruk tiv måte. Så meditasjon demper ikke bare stress, men har også et potensiale til å forandre vår måte å møte stress på.

Andre studier på meditasjon kan se ut til å bekrefte at meditasjon bidrar til å forbedre utøveres måte å takle stress på i hverdagen, ikke bare under fysiologiske lab-eksperimenter. En polsk studie fra 2017 (Pokorski og Suchorzyn ska, Advances in Experimental Medicine and Biology) viste at utøvere av Zazen (sitte stille og bare være til stede i øyeblikket) økte sin «open ness to experience», et personlighetstrekk som er knyttet til både åpenhet overfor egne følelser, kreativitet, motstandsdyktighet mot stress og følelse av velvære i hverdagen (Williams, Rau, Cribbet, Gunn, Journal of Research in Personal ity 2009). En studie fra Irland viste at leger og andre helsearbeidere ved et travelt og stressende akuttmottak på et sykehus som lærte en lyd basert meditasjonsteknikk (MM programme) fikk gode resultater i form av økt oppmerksom het og bedre søvnkvalitet (Lynch og medarbeid ere, BMJ Open 2018).

Selv om disse studiene i seg selv er interes sante og peker på gode effekter av meditasjon mot hverdagsstress, sier de lite om mekan ismene bak, altså hvorfor meditasjon hjelper. Dette er et komplisert spørsmål, og det fore ligger ingen forskning i dag som kan gi et entydig svar. Men noen mønstre er i ferd med å bli klarlagt. I tillegg til mestringsstrategiene til Vitiliano ser det nemlig ut til at emosjonell intel ligens til en viss grad beskytter mot stress. Men har emosjonell intelligens noe med meditasjon å gjøre? La oss undersøke.

EMOSJONELL INTELLIGENS OG RESILIENS

For det første: Siden slutten av 90-tallet har det vært kjent at det er en sammenheng mellom emosjonell intelligens og stress. Emosjonell in telligens kan defineres som evnen til å oppfatte, gjøre bruk av, forstå og håndtere følelser. Per soner med høy emosjonell intelligens kan gjen kjenne sine egne og andres følelser og kan bruke informasjon om slike følelser i sin egen tenkning og atferd, skille mellom ulike typer følelser, og justere sine følelser for å oppnå bedre tilpas ning til omgivelsene (Colman, A Dictionary of Psychology 2008). Personer med lav emosjonell intelligens har ofte vansker med å takle stress. Flere studier viser en sterk omvendt sammen heng mellom stress og emosjonell intelligens (se blant andre en studie om veterinærstudenter: Wells og medarbeidere, Int J Environ Res Public Health 2021).

Samspillet mellom emosjonell intelligens og stress påvirker altså også de unges studiehver dag. En vitenskapelig artikkel fra Universitetet i Almeria i Spania på over 1300 studenter mellom 19 og 27 år viste for det første at studenter med høy emosjonell intelligens også hadde høy mot standsdyktighet, resiliens, mot stress (Trigueros og medarbeidere, Int J Environ Res Public Health 2020). Som vi har nevnt over, er det mer utfordrende og stressende å være nybakt student enn de fleste antagelig er klar over. De fleste har nylig flyttet ut fra sin familie, de blir utsatt for akademiske krav som er mye høyere enn på videregående skole, de skifter til et helt nytt miljø både på fritid og i skoletid, og deres eksamener vil fra nå av være helt avgjørende for senere karriere og yrkesliv. Resiliens er en egenskap som sier noe om et individs evne til å tilpasse seg og mestre slike krevende forhold. Resiliens er viktig for akademiske studenter fordi det hjelper dem i å utvikle sosiale, aka demiske og personlige ferdigheter som gjør det lettere å takle stress. Denne studien viste altså at høy emosjonell intelligens er koblet til høyere resiliens. Høyere resiliens, viser disse forskerne videre, leder til lavere eksamensangst på den ene siden, og lavere generell akademisk stress på den andre siden. Til slutt, viser studien, leder både høy eksamensangst og høy akademisk stress til usunne kostvaner. Disse tre siste nega tive faktorene blir altså forebygget av resiliens, som i sin tur bygges opp av høy emosjonell intelligens.

Spørsmålet er da: Hvordan kan studenters emosjonelle intelligens og motstandsdyktighet mot stress styrkes?

MEDITASJON STYRKER GRUNNLEGGENDE EGENSKAPER SOM GJØR UNGDOMMER I STAND TIL Å TAKLE STRESS

Både emosjonell intelligens og resiliens er komplekse egenskaper. Det er ikke lett å bygge opp disse egenskapene hos seg selv. De senere årene er det likevel publisert flere studier som peker på at meditasjon faktisk kan bidra i en slik retning. Først kom en artikkel fra Sør-Korea i tidsskriftet Clinical Psychopharmacology and Neuroscience (Choi og medarbeidere, Clinical Psychopharmacology and Neuroscience 2018) som viste at mediterende (72 deltagere, gjennomsnittsalder 26 år, i gjennomsnitt 36 måneders praksis av «Brain Wave Vibration») hadde signifikant høyere emosjonell intelligens enn den ikke-mediterende kontrollgruppen (62 deltagere, gjennomsnittsalder 25 år). Dette gjaldt for alle fem faktorer som regnes som del av emosjonell intelligens: emosjonell bevissthet og uttrykk, empati, emosjonell tenkning, emo sjonell anvendelse og emosjonell selvregulering. Forskerne fant dessuten at høyere skåring på emosjonell intelligens i meditasjonsgruppen var knyttet til høyere skåre også for intuisjon.

Tre år senere ble artikkelen til Choi og medar beidere sitert i en annen artikkel fra Syd-Korea, i tidsskriftet Nursing Open (Sung og medarbei dere, Nursing Open 2021). Også disse fant at en gruppe på 33 mediterende kvinner (Brain Edu cation Sangdahnjeon Meditation) hadde høyere emosjonell intelligens enn kontrollgruppen på 32 ikke-mediterende kvinner. Samme år publis erte en portugisisk forskningsgruppe (Gomes og medarbeidere, Children 2021) en artikkel hvor de sammenlignet en gruppe på 102 skoleelever som fikk lære en ledighetsmeditasjon (alder 9-16 år) mot en ikke-mediterende kontrollgruppe på 66 elever i samme aldersgruppe. Forskerne fant at, selv om det ikke var tydelig effekt hos så unge individer på angst og resiliens, så hadde meditasjonsgruppen klart redusert tendens til utagerende atferd (externalizing less adjusted behaviors), en effekt som de ikke fant hos kontrollgruppen. Et annet interessant poeng med denne studien er at deltagerne i meditas jonsgruppen lærte meditasjon som en del av studien, effekten var ikke et resultat av mange års meditasjon eller resultat av personlighet strekk som fra før av er til stede hos individer som klarer å etablere varige meditasjonsvaner. Det var 12 ukers meditasjonspraksis i seg selv som ledet til forskjellen mellom de to gruppene. Utagerende/eksternaliserende atferd er et problem i barns utvikling og skaper vansker for barnet selv og dets omgivelser. Slik atferd øker under stress for barnet, og kan i seg selv gener ere stress. Det er derfor bemerkelsesverdig hvis meditasjon kan bidra til reduksjon av slik atferd.

I en ny studie fra Thailand (DeMaranville og medarbeidere, Children 2022) undersøkte forskerne 453 skoleelever i 16-årsalderen. I Thailand inngår ofte ulike typer meditasjons praksis i de normale skoleaktivitetene. Elevene ble undersøkt gjennom spørreskjemaer hvor både meditasjonspraksis, tilknytningsmønstre og ulike typer resiliens ble kartlagt. Forskerne fant for det første, ikke overraskende, at både tilknytningsangst og unnvikende tilknytning hos ungdommene var knyttet til lav resiliens, og omvendt, at de som hadde trygge tilknyt ningsmønstre også hadde høy resiliens, altså motstandsdyktighet mot stress. Men, og dette er interessant i vår sammenheng, de fant også at meditasjon forsterket resiliens og at meditas jon dermed også kunne redusere den uheldige effekten av utrygge tilknytningsmønstre på resiliens. Med andre ord: Hos utrygg ungdom kan erfaring med meditasjon se ut til å styrke resiliens, og øke evnen til å takle stress.

FRA LABORATORIUM TIL LIVET DER UTE

Denne typen meditasjonsforskning bringer feltet en ny dimensjon: Fra å være laboratoriebasert og sette søkelys på fysiologiske mekanismer, er meditasjonsforskningen i økende grad opptatt av effekt på menneskers stress der ute i hver dagslivet. Og interessen er ikke bare sentrert rundt stressreduksjon her og nå, men retter seg også mot endringer i karaktertrekk og mer grunnleggende evner til selv å takle og mestre stressende utfordringer knyttet til utdannelse og yrkesliv. Denne nye forskningen peker dels på at slike verktøy er tilgjengelige for den enkelte og at de har påviselig effekt mot stress. Forsk ningen viser også at meditasjon styrker evnen til å takle stress og eksamensangst. Derfor kan man vurdere om ikke meditasjon burde være et mer velkjent og anerkjent hjelpemiddel for studenter som sliter med eksamensstress. Ikke minst for medisinerstudenter som senere møter pasienter som selv sliter med stress.

Referanser

Asplund, B.P., & Karlsen, A.G. (2021) Ungdata rapportene kan gi et skjevt bilde av depresjon blant unge. Sykepleien

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resul tater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet Bergmann, C., Muth, T., & Loerbroks, A. (2019) Medi cal students’ perceptions of stress due to academic studies and its interrelationships with other domains of life: a qualitative study. Medical Education Online, 24.

Choi, S.H, An, S.C., Lee, U.S., Yun, J.Y., Jang, J.H., & Kang, D.H. (2018) In-Depth Relationships between Emotional Intelligence and Personality Traits in Meditation Practitioners. Clinical Psychopharmacol ogy and Neuroscience. 16(4):391-397.

Colman, A.M. (2008) A Dictionary of Psychology (3 ed.). Oxford University Press DeMaranville, J., Wongpakaran, T., Wongpakaran, N., & Wedding, D. (2022) Meditation and Five Pre cepts Mediate the Relationship between Attachment and Resilience. Children, 9(3), 371.

Gomes, A., Dos Santos, J.V., Vieira, L.S. (2021) Medi tation Effects on Anxiety and Resilience of Preado lescents and Adolescents: A Randomized Controlled Study. Children. 8(8):689.

Hersoug, A.G., Wærsted, M., & Lau, B. (2018) Non directive meditation used in stress management, Nordic Psychology, 70:4, 290-303.

Hersoug, A.G., Wærsted, M. & Lau, B. (2021) Defen sive Functioning Moderates the Effects of Nondirec tive Meditation. Frontiers in Psychology. 12:629784.

Lynch, J., Prihodova, L., Dunne, P.J., et al. (2018) Mantra meditation programme for emergency department staff: a qualitative study BMJ Open; 8:e020685.

Nordtug, B., & Engelsrud, G. (2020) Ikke til stor skade om flere kommuner gjør som Trondheim: Exit Ungdata.

Khrono Pokorski, M., & Suchorzynska, A. (2017) Psychobe havioral Effects of Meditation. Advances in Experi mental Medicine and Biology - Neuroscience and Respiration. 35, 85–91.

Solberg, P.O. (2018) Skeptisk til sykeliggjøring.

Tidsskrift for Norsk psykologforening, 56.

Sung, M.K., Ha, N.H., Lee, U.S., Yang, H.J., (2021) A cross-sectional study on the relationship between meditation training and emotional intelligence in women.Nursing Open, 8(3): 1063–1068. Trigueros, R., Padilla, A.M., Aguilar-Parra, J.M, Rocamora, P., Morales-Gázquez, M.J., & López-Liria, R. (2020) The Influence of Emotional Intelligence on Resilience, Test Anxiety, Academic Stress and the Mediterranean Diet. A Study with University Students. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(6):2071.

Vitaliano, P. P., Russo, J., Carr, J. E., Maiuro, R. D., & Becker, J. (1985). The Ways of Coping Checklist: Revision and psychometric properties. Multivariate Behavioral Research, 20(1), 3–26.

Wells, J., Watson, K.E., Davis, R., Quadri, S.,S.,A., Mann, J.,R., Verma, A., Sharma, M., Nahar, V.K. (2021) Associations among Stress, Anxiety, Depres sion, and Emotional Intelligence among Veterinary Medicine Students. International Journal of Environ mental Research and Public Health. 18, 3934.

Williams, P.G., Rau, H.K., Cribbet, M.R., & Gunn, H.E. (2009) Openness to experience and stress regulation. Journal of Research in Personality, 43(5), 777–784.

Wright, T.A. (1990) The Ways of coping instrument: Reliability and temporal stability for a sample of employees. Psychological Reports, 67, 155-162.

Produkter

Dyade 2023/1 Meditasjonsforskningen i en ny fase?

 

Relaterte artikler