Vi har snakket med representanter for studentgruppa (nå Acem Ung) fra de fem seneste tiår. Hva preget Acem studentgruppe da de var studenter? Og hvordan påvirket meditasjon studietiden deres?
60-tallet: Are Holen er stifter av Acem og internasjonal leder.
Da Acem ble stiftet het organisasjonen AMS, og den besto bare av studenter, først på Blindern, senere også i Trondheim og Bergen. Mot slutten av 60-tallet kom det inn en veldig politisering i studentmiljøene. Det ble en todeling mellom de som var opptatt av Marx, Mao og revolusjon og de som var mer opptatt av mykere verdier og der var vi, opptatt av bevissthet, vekst og erkjennelse. Acem ble svært populært, så populært at vi måtte ha adgangsbegrensning på begynnerkursene for å dekke interessen på brukbare måter.
Det var en del av ungdomskulturen å meditere. Det gjorde vi sammen med The Beatles, Donovan - og The Beach Boys i USA - for å nevne noen. I dag tar 30-40% av befolkningen høyere utdannelse, den gang var det kanskje 10-15%. Dette har blant annet endret universitetet mye. Den gang startet forelesningene 15. september og sluttet ved utgangen av november. De startet 15. jan og sluttet i hovedsak til påske. Studentåret ga langt mer tid til utenomfaglige aktiviteter. Faglig og personlig kunne man forfølge sine interesser mer. For eksempel leste jeg det meste av den klassiske norske skjønnlitteraturen i løpet av de par første studieårene. Det har ikke studenten av i dag tid til i samme grad. I dette klimaet hadde langt flere personer anledning til å engasjere seg i Acem, praktisere meditasjon og tilsvarende utviklingsarbeid. Jeg tror nok denne ytre situasjon også la forutsetningene fordeler av Acems vekst. Vi var klart opptatt av at vi arbeidet med noe som var viktigfor samtiden, og at ingen andre hadde noe tilsvarende. Det betydde nok mye for intensiteten i engasjementet.
70-tallet: Torbjørn Hobbel er meditasjonslærer og nå leder for Acem India.
Mange av oss som var med i Acem tidlig på 70-tallet, følte at vi var på sporet av noe som virkelig kunne få stor betydning både for oss selv og den kultur vi var en del av. Om vi klarte å bringe meditasjon ut til folket, så bidro vi til en bedre fremtid. Jeg tenker akkurat det samme i dag.
En veldig spennende og formende erfaring for meg var Acem loppemarkeder. De ble kalt gigant loppemarkeder, og det var ingen overdrivelse. Vi nærmest støvsugde kjellere og loft over hele Oslo. Det var en fantastisk stemning og en følelse av å dra sammen for en god sak. En gjeng studenter bygget opp en stor organisasjon rundt det å resirkulere gamle ting. Ingen ting var umulig. Inntektene la grunnlaget for at viblant annet kunne kjøpe Acem-huset i Oslo.
Det var en egen stemning over Acems meditative forum på Universitetet i Oslo med foredrag av Are Holen. Han var jo den gang en ung mann, men masse mennesker kom og opplevde at de lyttet til en person med usedvanlig innsikt i meditasjon og livstemaer. Jeg husker særlig et seminar om døden og en rekke forelesninger om sex. Det ga nye og grensesprengende perspektiver.
80-tallet: Anne Thomte er kurslærer og nå leder for Norsk yogaskole.
På 80-tallet var det Blindern, stressbekjempelse, de store loppemarkedene våre og radioen som gjaldt. At vi fikk radioen førte til at vi fikk større publikum og nådde ut til flere med tankene våre. Jeg opplevde Acem som veldig solid og skikkelig. Den smidige måten vi jobbet på var helt unik. Å samarbeide på så knirkefritt vis har jeg aldri opplevd i noen annen sammenheng. Vi bare stupte inn i den ene arbeidsoppgaven etter den andre, jobba rumpa av oss og fikk ting gjort. I dypet av min sjel følte jeg at dette ville jeg jobbe med.
Da jeg lærte å meditere var jeg kjempe forelsket og tankene var alle mulige andre steder enn på det jeg skulle lese. Da det nærmet seg eksamen skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe, og fordi jeg allerede hadde begynt å gjøre yoga, la jeg merke til en reklame for Acem meditasjon. Første gangen jeg mediterte, opplevde jeg en veldig ro. Jeg tenkte at dette er helt riktig for meg og at dette kommer jeg til å holde på med til jeg dør. To dager senere opplevde jeg å være mer konsentrert. I og med at virkningen var så tydelig og umiddelbar, var det nok også lett for meg å fortsette.
Dansekveldene med Dreiva var fantastiske. Alle ble inkludert og utfordret. Storsalen var tjokka full og du måtte dytte folk innover. Det var høy musikk, skikkelig varmt, nesten elektrisk stemning og KJEMPEGØY! Jeg kom fra et etablert dansemiljø og var lei av forsiktig tripping på diskotekene. Her fikk du virkelig jobba med kroppen, følt adrenalinkick og tatt deg helt ut. Å ha vært der og opplevet det selv var noe helt spesielt.
En gang traff jeg en annen acemer og noen kompiser av ham på flyet til London. Da vi kom frem spurte jeg om jeg kunne få lov til å bli med ham opp på rommet og meditere. Da vi kom tilbake til kameratene hans utbrøt jeg ”Åhhh, det var så deilig”! Etter det ble han liksom kjent for å være han som dro med seg de unge damene opp på rommet. Og da var nok ikke meditasjon det første folk tenkte på. Fantasien er ofte mer fantasifull enn virkeligheten.
90-tallet: Håvard Bell er kurslærer.
Jeg hadde studietiden min i Trondheim, og fikk etter hvert ansvaret for studentgruppen der. Den var nok noe mindre enn i Oslo, men det var mye som foregikk. Vi hadde en radiosending i uken, arrangerte workshops, helgeretretter og blestet om kurs. Fordi jeg var såpass engasjert i Acem ble mye av min tid utenom studiene brukt til organisasjonsarbeid og retretter. Viktigst blant alt jeg lærte, var kanskje dette med stadig å forsøke å motivere alle til å bidra som best de kan. En jobb som må gjøres hele tiden. Mennesker som bidrar frivillig med egen innsats er noe annet enn mennesker som arbeider i en betalt jobb.
Meditasjon gjorde også selve tiden jeg brukte på studier mer effektiv. Jeg husker spesielt en eksamen hvor jeg fikk helt jernteppe da jeg fikk oppgaven og følte at jeg ikke kunne noen ting. Da lukket jeg øynene, og mediterte noen minutter. Det hjalp! Plutselig fikk jeg en del tanker om hvordan jeg kunne løse oppgavene og satte i gang.
En gang hadde vi det kjempegøy med å arrangere en workshop om forelskelse. Vi ble intervjuet av NRK Radio og laget en sketsj som vi viste frem på flere forelesninger. Vi kledde oss ut, med Cupids vinger og pil og bue og full pakke. Det slo an hver gang. Tror det var et fint avbrekk i en lang rekke med forelesninger for studentene. Workshopen ble fullsatt. Meditasjon gjør, som kjent, forelskelsen mye bedre.