Jeg mediterte regelmessig det første halvåret etter at jeg hadde lært det. Det ga meg umiddelbare effekter som avslapning og bedre søvn. Siden hadde jeg flere år med sporadisk meditasjon. De uregelmessige meditasjonsstundene ga fremdeles avslapning og bearbeidelse av dagsrester. Men det var først da jeg vendte tilbake til regelmessighet at jeg erfarte dypere effekter og følte at jeg fikk utløp for mange tanker. Tanker som bygger seg opp og lurer i underbevisstheten blir frigitt. Jeg får struktur på tankene, og således har meditasjon også vært svært nyttig i akademisk sammenheng. Blant annet masteroppgaven min har funnet god form med god nytte fra meditasjon. I meditasjon er det stadig nye tanker som åpnes opp hele veien – jeg får alltid noe nytt og spennende å jobbe med. I de uregelmessige periodene kunne jeg for eksempel oppleve mye kjedsomhet i meditasjonen, men da jeg regelmessig, daglig møtte denne kjedsomheten fikk jeg tilgang på et annet perspektiv. Hva er det som gjør at jeg kjeder meg? Hvordan kjeder jeg meg?
Utvikling av det selvrefleksive aspektet i meditasjon er veldig interessant. Kontemplativ praksis bidrar til oppmerksomhet på egne holdninger og muliggjør endring av perspektiver. Hverdagens autopilot står i kontrast til bevisstgjøringen som vokser frem i meditasjonen – jeg blir klar over mine mønstre, kan ta et skritt tilbake og anvende et stadig videre perspektiv. ”When you see what is, what is changes.” (Fritz Perls). Å bli klar over noe, innebærer i seg selv en endring. Og i tillegg er det jo slik at det vi er klar over, kan vi gjøre noe med. Idet man blir seg bevisst sin habituering har man mulighet til å velge friere. Og i valgene har vi mulighet til å gjøre små justeringer og endringer som etter hvert kan gi store utslag i livet. En av mine buddhist venner fra en reise i Nepal satte det litt på spissen på humoristisk vis: ”You know Jørgen, before I started meditating, I used to be an asshole. Now i’m an aware asshole…”
Mine psykologiske livstemaer dreier seg mye om å finne ut hvor jeg vil investere min energi. Jeg føler på mye virketrang og kjenner en sterk lengsel etter å virkeliggjøre mer av den idealismen som bor i meg. Dette kommer til uttrykk i min meditasjon; både som rastløshet, og som konkrete tanker og strategier som blir tydeligere. Meditasjon har gitt meg et mer inkluderende og nestekjærlig verdenssyn. Meditasjon gir meg tilgang på mer av meg selv. Jeg kommer nærmere ressursene i meg og blir således også en større ressurs for andre. Det er en spennende utfordring å bringe stadig større ledighet og åpenhet ut livet. Meditasjon er så mye mer enn den lille halvtimen man sitter og gjentar metodelyden. I mange hverdagssituasjoner kan vi fanges i mentale eller emosjonelle distraksjoner og bli revet ut i syklonens ytterkanter. Gjennom en meditativ holdning kan vi lettere finne tilbake til syklonens kjerne, hvor allting er klart og stille. Her kan vi stå stødigere og observere syklonene rundt oss med et klarere blikk. Utvikler vi slik evne til selvobservasjon, kan det bidra til at vi blir mindre impulsstyrte. Denne ferdigheten oppstår som en naturlig konsekvens av regelmessig meditasjon, men jeg opplever at den blir enda sterkere når jeg også aktivt arbeider med å anvende denne ledige holdningen også utenfor meditasjonshalvtimene.