Rock, rytme, ro
- Om musikk og meditasjon

På dette seminaret utforsker vi fellestrekk og underliggende slektskap mellom musikk og lydbaserte meditasjonsformer. Vi tar utgangspunkt i rytmiske musikkformer som rock, blues, funk og jazz. Å meditere med en mental gjentagelse av en meditasjonslyd fremkaller en noe langsommere rytme i sinnet enn vanlig rockemusikk. Men meditasjonslyden fanger oppmerksomheten og vekker tanker, assosiasjoner og undring over hendelser i livet. Slik også gode rock-sanger gjør.

Musikkformer som rock, funk, blues og jazz fusion bruker både synkoperte rytmer, forsinkede rytmeslag og blåtoneskalaer for å fange oppmerksomheten, fremkalle rytmisk bevegelsestrang, og føre sinnet i visse stemninger. Danseformen dreiva, utviklet i Acem, sies ofte å ligge i grenselandet mellom musikk, yoga og meditasjon. Acem-meditasjon setter sinnet i bølger som antagelig er med på å legge til rette for endringsprosesser i hjernen.

Seminaret er basert på et nytt nummer av tidsskriftet Dyade, nr 2-2024, om samme tema.

Program:
- Fra rock’n’roll til stillhet. Hvordan virker toner og rytmer på oss?
- Progressiv rock. Om å lytte til rock og finne seg selv på 1970-tallet
- Om å spille jazz-gitar. Samtale med gitarist og band-leder Knut Værnes om rytmer, toner og gitarlegenden John McLaughlin

Møtet ledes av Svend Davanger og Dag Jenssen, kurslærere i Acem og redaktører i Dyade.