Pust og muskulatur

I utgangspunktet er pusten styrt av det autonome nervesystem gjennom en refleksbue i hjernestammen. Synkende oksygeninnhold i blodet stimulerer pustesenteret til å sende flere nerveimpulser til muskelen i mellomgulvet for at den skal jobbe hardere.

Når denne muskelen trekker seg sammen, blir det undertrykk i brysthulen. Dermed trekkes luft inn; mellomgulvet trekker seg sammen og nedover. Når det er fullført, slapper mellomgulvet av, og brystkassens og bukens elastisitet samt overtrykket i bukhulen, gjør at luften går ut igjen. Utpust skjer spontant.

Helst skal vi puste gjennom nesen, men når vi blir oppjaget, trenger vi mer ventilering og åpner gjerne munnen.

Vi drar inn luft i lungene for å frakte oksygen til alle deler av kroppens vev. Kroppscellene trenger oksygen for å opprettholde normale prosesser i cellene. Vi puster ut for å kvitte oss særlig med avfallsstoffet CO2. Det produseres i cellene, fraktes med blodet til lungene og skilles ut med utpust.

Pusten - spontan eller styrt

Vi behøver ikke tenke på å puste inn og ut. Pusten kan passe seg selv. Fordi muskelen i mellomgulvet har samme fibre som skjelettmuskulaturen, kan vi også styre pusten. Vi kan bestemme oss for hvordan vi vil puste inn, holde pusten, puste ut osv.

På den måten er muskelen i mellomgulvet nokså unik i kroppen - både bevisste og ubevisste forhold virker inn.

Mellomgulvet er dobbelt kuppelformet og deler kroppen i to; over er brysthulen med lunger og hjerte, og under ligger bukhulen med tarmer og øvrige indre organer. Muskelen fester seg på de nedre ribbena og har et senespeil på toppen av kuplene.

Disse musklene er utstyrt med flere typer hurtig- og langsomt-arbeidende fibre. Det gir stor variasjonsbredde i muskelens funksjon; den er mer enn vanlig utholdende og motstandsdyktig mot tretthet og har en spesielt rik blodgjennomstrømning.

Den kan være svært sensitiv for nyanser, også for emosjonelle påkjenninger og stress.

Psykiske spenninger kan gjøre at muskelen i mellomgulvet ikke slapper godt av. Det begrenser den gode inn- og utpusten.

Får man ikke slappet av på utpust, blir muskelen stående spent. Det får konsekvenser for rygg, mage, underliv og hofter som kanskje heller ikke slapper helt av. På sikt kan det gi smerte og plager.

En god og elastisk bevegelse i mellomgulvet virker som massasje på indre organer i bukhulen.

Hvis mellomgulvet ikke trekker seg tilstrekkelig sammen, kan det bli nødvendig å ta i bruk hjelpemuskler for å skaffe nok luft. Hjelpemusklene sitter i brystkassen og oppover. Til vanlig brukes de når kroppen driver hard fysisk trening og trenger ekstra oksygen.

Hjelpemusklene skal gjerne ikke være i bruk under vanlige forhold; de arbeider helst ved stress. Spenninger i mellomgulvet kan bremse fri pust i mage og ribbe. Begrensningene kan kompenseres med ekstra bruk av bryst-, hals- og nakkemuskler. Psykiske belastninger kan gjøre pusten bundet. Organismen stresser mer enn nødvendig.

Den gode pust

Vi kjenner pusteglede på turer i fjellet eller ved havet. Det gir velvære å trekke den friske luften dypt inn. Luften strømmer fritt inn og ut av både mage og brystkasse, og pustebevegelsene omstiller seg spontant til krav vi står overfor av psykologisk eller fysisk art.

Den gode pust gjør oss i stand til å bearbeide erfaringer raskere og bruke flere av våre ressurser. Den er smittende på omgivelsene.

En person som slipper pusten til i magen og har en levende brystkasse, formidler gjerne ro som også når andre. En mor som holder sitt barn inntil seg, kan med pusten formidle ro eller stress. Det lille barnet påvirkes.

En foredragsholder vil gjennom sin pustemåte påvirke forsamlingen til bedre å ta imot og lytte eller til å bli rastløs, irritabel og kritisk.

Det å ha god pust gjør at vi kan oppleve ting rikere samtidig som vi får øket varhet og innlevelse overfor personer og natur.