Enhver må finne et forhold til yogautøvelse som er i samsvar med ens tid, anledning, lyst og interesse.
Når på døgnet?
Morgenen er anbefalt som beste tiden for yoga. Da er man riktignok stivest i kroppen. Til gjengjeld blir kroppen desto mer ledig og fleksibel utover dagen. Erfaring viser også at mange har glede av yoga etter jobb og om kvelden, eller når som helst det måtte passe.
Måltider
Yoga gjøres helst på tom mage. Utføres øvelsene etter et tyngre måltid, bør det helst gå 1,5 - 2 timer før man starter opp. Ved lettere måltider kan tiden være atskillig kortere.
Omgivelser
Det er en fordel å ha det rolig rundt seg mens man utfører øvelsene. Yoga gjør man helst i et lyst og godt utluftet rom.
Underlag
Et underlag som ikke er for mykt, er best for yogaøvelser. En matte eller et pledd er bra.
Klær
Yoga utføres i ledige klær som ikke strammer, hemmer bevegelse eller pust.
Dusj eller bad
Om morgenen er det bra å ta et raskt bad eller en dusj før man gjør yoga.
Jevnlig eller sporadisk
Som med all mental og fysisk trening, gir regelmessig yogautøvelse over tid de beste resultater selv om også en enkelt sesjon gir utbytte. Enhver må finne et forhold til yogautøvelse som er i samsvar med ens tid, anledning, lyst og interesse.
Yoga og meditasjon
Kroppsyoga og meditasjon hører sammen. Meditasjon anbefales utført rett etter yoga. Da behøver man ikke ligge ned mer enn 3 - 5 minutter i likstillingen (sava asana). Rekkefølgen med yoga først, deretter meditasjon gir særlig god forsenkning.
Yoga og meditasjon passer inn i en travel, moderne livsstil. Det gjør godt, og tiden det tar, gis tilbake i form av mer energi og klarere fokus.
Mange lurer på om de bør velge yoga eller meditasjon. Svaret kan best gis dersom det samtidig er klart hva slags resultater man mest er ute etter. Ønsker man stressmestring sammen med smidighet i kroppen, er yoga det rette. Er man interessert i dyp avspenning, personlighetsutvikling og erkjennelse, er Acem-meditasjon mest nærliggende. Yogaøvelser alene bringer sjelden dypere endringer i personligheten. Kombinasjon av yoga og meditasjon gir mer sammen enn hver for seg.
Det finnes en rekke meditasjonsteknikker, og det kan være nyttig å tenke gjennom hvilken man velger. Skoler som tilbyr en rekke meditasjonsteknikker for ulike behov, er som oftest useriøse. Erfaring viser at man godt kan styre unna stemnings-meditasjoner med hovedvekt på ”feel good”, store opplevelser, tilstander og følelser. Målinger av kroppslige endringer under meditasjon har vist liten effekt av slike metoder.
Skal man begynne å meditere, bør man velge én teknikk og fordype seg i den. Det kan være nyttig å følge et kriterium som at metoden har godt dokumenterte fysiologiske virkninger med hensyn til avspenning m.m. Vi anbefaler Acem-meditasjon, visse typer vipassana, zen eller mindfulness-meditasjon. Meditasjon kan man kanskje lese om og ”lære” gjennom bøker og CD-er, men god meditasjonspraksis får man neppe etablert uten personlig instruksjon og veiledning.
Yoga og kosthold
Utøvelse av yoga er forenlig med ethvert sunt og godt sammensatt kosthold. Når dette er ivaretatt, er det viktigste at man spiser regelmessig og ikke mye.
Laktovegetarisk kost kan i noen tilfeller være en fordel. Er man ute etter vegetaroppskrifter eller ernæringslære for vegetarianere, har Dyade forlag flere bøker.
I den grad man måtte være innstilt på å kutte noe ut fra det daglige inntak, kan det være tobakk, snus, alkohol, dessuten illegale rusmidler. Løk, hvitløk, purre og gressløk har også en begrensende effekt på kroppens og bevissthetens mulighet til forsenkning. Den begrensende virkningen henger i opptil 36 timer etter inntak.