Regelmessig yoga gir kroppen systematisk trening og øker forbindelsen mellom kropp, pust og sinn.
Ved å utføre yoga regelmessig i 10-45 minutter daglig får kroppens små og store muskelgrupper, sener og ledd systematisk og variert trening. Yoga myker opp kroppen på en skånsom og behagelig måte uten å belaste.
Kroppen blir friere, får mer energi, og det er mindre risiko for slitasje eller skade. Det gir velvære, vitalitet og styrke. Yoga øker også forbindelsen mellom kropp, pust og sinn.
Stillhet
Stillhet kan være så mye.
Den stillhet som hviler over vannene om natten.
Stormens ubevegelige sentrum.
Roen i et kjærlig blikk.
Stillheten kan gi fred, ro og klarhet. Den kan sette oss ansikt til ansikt med hva vi er.
Vi lengter etter fred, men mens vi venter, glir vi stadig forbi stillhetens utstrakte armer.
Å praktisere yoga og meditasjon er å gi seg inn i en stille understrøm i tilværelsen.
Stillhetens psykologi, Dyade forlag 1989.
Summen av øvelsene
Mange yogabøker hevder at den enkelte øvelse har effekter på bestemte indre organer, nervesystem og kjertler. Dermed skal de kunne avhjelpe angitte kroppslige sykdommer og medisinske plager.
Med unntak av lokaliserte muskel-skjelett-plager foreligger det lite dokumentasjon for slike påstander.
Slik vi ser det, følger den viktigste effekten av yoga ikke av spesielle øvelser, men av godt sammensatte øvelsesrekker.
God veksling mellom hvile og aktivitet
Kroppsøvelse innebærer noe aktivering og anstrengelse. Det å kunne skifte ubesværet mellom ulike aktivitetsnivå, er fordelaktig; det handler om evnen til å gå lett fra hvile til innsats - og fra innsats til hvile når kroppens fysiske utfordringer endrer seg.
Økt evne til aktivering og deaktivering etter behov og situasjon bedrer vår kroppslige evne til fysisk og psykisk tilpasning - enten det gjelder arbeid, fritid eller sosiale oppgaver.
Karakteristisk for personer med stressplager er at de ofte aktiverer raskt, men ikke går ned i "turtall" når utfordringene er over. De fortsetter på høyt gir lenger enn nødvendig. Yoga trener oss til å koble om raskere.
Nedstressing kan holde hjerte- og karsykdommer på avstand, kan styrke immunforsvaret overfor både infeksjoner og celler med skavanker som er utgangspunkt for enkelte kreftformer. Yoga påvirker kroppens vegetative system.
Pusteglede
Arbeid med pusten trener respirasjonsmusklene, bidrar til oksygenering av kroppen og uttømming av CO2 fra kroppens vev.
Noen oppdager at de holder pusten i stressende situasjoner. Andre merker at de strammer magen eller kjenner hold i brystet. Det er befriende når slike reaksjonsmønstre endrer seg.
Det gir mer pusteglede, en følelse av større frihet og velvære. Arbeid med pust og bevegelse kan øke tilgangen på emosjonelle og kognitive ressurser.
Kroppens varhet
Ledig oppmerksomhet reduserer overdreven muskelbruk i øvelsene. Observasjon av pust, impulsøvelser samt det å samstemme pust og bevegelse er alle elementer som kan bidra til økt sensitivitet for kroppens signaler.
Dette kan etablere en endret bruk av kroppen som etterlater mindre opplevelsesrester, spenning og stress.
Kroppen som klangbunn for følelser og tanker kan øke. Sinnet kan ses på som strengene på en gitar; kroppen er som kassen. Den skaper resonans.
Med en var og sensitiv kropp kjenner vi bedre når vi spenner oss, dessuten er vi mer i kontakt med vårt indre liv, også de stille impulser som kan være skjult av stress og mas.
Kanskje kan man bli mer klar over egne følelser som har vært gjemt av muskulære spenninger. Kanskje kan man bli mer i stand til å forstå andre. Kanskje kan man forsterke kunst- og naturopplevelser, og øke evnen til nærhet og intimitet.