Som barn var jeg opptatt av ensomme gamle. Jeg ville ikke bli ensom. Besteforeldre formet både idealer og det jeg ville slippe. Ensomhet og mørke er noe jeg har villet unngå. Jeg søker lys og glede til det siste.
Jeg har skrevet en liten tekst til min kone, som er på vei ut av livet med langt kommet demens. Noen synes kanskje det er for avslørende, eller for privat. Det får våge seg. Det private er vel også allment.