Dyade 2001/04: Historiens psykologi
– lineær og syklisk historieforståelse
There is no history of freedom. But there is a history from the stoneslinger to the atomic bomb.
Adorno
En bro må hvert menneske gå over selv.
Det moderne vesterlandske menneske er omgitt av dramatisk raske teknologiske fremskritt. Men ett er den kollektive, tekniske viten. Ens individuelle, personlige forståelse, ens dypere innsikt i egen psykologi, i det å være menneske, er nærmest uavhengig av all teknikk.
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
- Pris
Innhold
Dette Dyade er forankret i et meditativt perspektiv. Meditasjon er et vindu til å arbeide med seg selv. Behovet for introspektiv streben, for personlig grenseoverskridende aktiviteter, er lite betonet i samtiden. En personlig utviklingsdimensjon er nærmest en distraksjon i forhold til den sterke fokusering på alt teknisk og fremskrittspreget.
Artiklene forsøker å få frem en del sammenhenger mellom selvforståelse og historieforståelse. Det dreier seg ikke om faghistorikernes historieforståelse, men det forhold til historie og fremtid som er en del av det moderne menneskets tenkemåte ? en del av dets væren i verden: Hvordan preger forskjellige former for historieforståelse vestlig mentalitet? Hva har ens forhold til fortid og fremtid å si for hvordan man skiller mellom det som er mer og mindre meningsfullt i ens liv? Hvordan kan den moderne opplevelse av historien forme ens prioriteringer av innsiktsorienterte aktiviteter som meditasjon?
Primitive samfunn har vært karakterisert ved en sirkulær historieforståelse: Mennesket har ingen historie. Alt gjentar seg. I et pessimistisk perspektiv beveger vi oss ingen steds hen. En annen innfallsvinkel er mer aktiverende: Det venter alltid en utfordring. Mennesket blir aldri ferdig med å være menneske. Disse sirkulære former for historieforståelse diskuteres i Ingen historie eller den evige utfordring – historien som gjentagelse .
Det finnes ingen historie uten tid. Tiden er historiens mester, og den kraft alt ytre liv er underlagt. Nuet: Ut av historien tar for seg tidsbegrepet. Ved å leve i forhold til sitt nu, kan det enkelte individ forholde seg til en dimensjon ved tilværelsen som alltid vil være der. Paradoksalt uttrykt: Å leve i nuet er kanskje det nærmeste et menneske kan komme evigheten. Nuet rommer og overskrider historien.
Den neste artikkel, Fanget av historien, tar for seg historisismen og forestillingen om at mennesket mer er formet av historien, enn et vesen som klarer å skape den. Vi er vår historie, men heller ikke mer.
Intet fellesskap – bare konstruksjoner tar for seg postmodernistiske eller kaotiske historieforståelser som står i en viss sammenheng med historisismen. Artikkelen fokuserer på hvordan postmodernistiske relativiseringer kan åpne for en etikkløshet. Når alt bare er subjektive fortolkninger, er mennesket ikke forpliktet i forhold til et felles overordnet perspektiv, og dermed heller ikke av hverandre.
Artikkelen Fremskrittstroen tar for seg den lineære historieforståelse, deriblant forestillingen om at det er en hellig fremtid der fremme som fremskrittet beveger seg mot.
Innhold:
Ingen historie – eller den evige utfordring
Historien som gjentagelse
Nuet – ut av historien
Fanget av historien – historisismen
Intet fellesskap – bare konstruksjoner
Postmodernistisk historieforståelse
Fremskrittstroen – den lineære historieforståelse
Artiklene er skrevet av Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og faglig nestleder i Acem. Han har utgitt et tyvetalls juridiske fagbøker samt bøkene Studieglede, Personlig Produktivitet og Bli Hørt Tal Bedre på Dyade Forlag.