Keyword: etikk
Dyade 1991/02: Å sette livet i bevegelse
- Acem-meditasjon – politikk og etikk
Er vi projektive – og legger skyld, anklager og ansvar på krefter utenfor oss? Eller er vi i stand til å leve med introspektivitetens utfordring: Å kjenne på og utforske hvordan kreftene som påvirker oss spiller seg ut som poler i vårt eget sinn? Dette drøftes i artikler om individ og fellesskap, meditasjonens etikk og hva meditasjon egentlig er. Henger nært sammen med Dyade 1991/01.
Dyade 2004/01: Følsomhetens tyranni
- tanker i en tårevåt tid
Mennesket kan le og gråte på en måte ingen andre dyr kan. Det kan elske og hate, føle skyld og skam, stolthet og lidenskap, og til og med kjenne seg tom, forlatt og fremmedgjort. Mennesket er ikke bare homo sapiens, det vitende menneske, men også homo sentiens, det følende menneske.
Dyade 2003/04: Fengslende frihet
- om moral og moralutvikling
Moral og grenseløshet. Frihet og disiplin. Store krav og lite gjenytelse. Rettigheter uten plikter. Terror og selvrettferdighet. Forsakelse og felleskap. Hensyn og medfølelse.
Dyade 2003/01: Stillhetens kompass
- meditativ etikk
En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.
Dyade 2002/02: I kugalskapens tid
– et vegetarisk perspektiv
"Jeg kjenner ubehag ved å spise kjøtt!" Det sa den svenske statsministeren Göran Persson da kugalskaps?epidemien raste i Storbritannia i 1990årene. Uttalelsen vakte oppsikt, ikke minst fordi svenskekongen straks tok til motmæle og forsvarte kjøttspising. Europeeres forhold til kjøtt ble forandret under denne epidemien. Undertegnede, som er vegetarianer, husker at kolleger på jobben begynte å snakke om at "vi må kanskje begynne å spise som deg". Det viste seg at den livsfarlige sykdommen kunne spre seg fra kyr til mennesker gjennom kjøttmat. Den oppsto fordi kyrne ble kannibaler, foret med benmel fra kyr. Når kyrne blir kannibaler, blir folk vegetarianere.
Dyade 1989/06: Genene i våre hender?
Vårt samfunn og vår livsstil er til de grader basert på vitenskap og forskning, at vi sjelden reflekterer over omfanget. Kunstfiberklær, konservert mat, strøm, tekniske apparater, medisiner — det som er født av eller modifisert utfra forskning — tilhører det selvfølgelige. Selv romferder er ikke lenger før-steoppslag i Dagsrevyen. Genteknologien er et unntak. Få fremskritt innen forskning har fått så hyppige og store oppslag i mediene. Få vitenskaper har vakt en slik interesse for etikk og etiske konsekvenser av forskning som nettopp genteknologien. Få, om noen, vitenskaper har vakt slike kontroverser.
Dyade 1980/02: Umoralen i moralen
Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?
Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.
Hvordan man tar det
Forandring og virkeliggjørelse må baseres på egen handling. Riktignok tar den enkle liberalistiske etikk feil. Enhver er ikke alltid sin egen lykkes smed. I ethvert menneskes liv virker også tilfeldighetene: sykdom, ulykker, men også hell og hjelp "utenfra". Ikke bare for de Auschwitz-miserable kunne det være katastrofalt å være på feil sted til feil tid.
Grenser og Dyr. Fra Anarki, stat og utopi
Er det noen grenser for hva vi kan gjøre mot dyr? Har dyr samme moralske status som rene gjenstander? Finnes det visse formål som ikke gir oss rett til å påføre dyr større ulemper? Hva er det som gir oss rett til å bruke dem overhodet?
Hva sier loven?
TITTEL: Forskrift om dyrevern i slakterier.