Dyade 2003/01: Stillhetens kompass
- meditativ etikk
En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
- Pris
Innhold
Myter om en magisk fullbyrdelse i dødsøyeblikket har bidratt til å lokke mennesker inn i en desperat død. Manualen for de 5000-7000 japanske kamikaze(selvmords)flygere fortalte at de like før de smadret sitt eget fly og seg selv inn i dekket på amerikanske skip i 1944 og 1945, ville se sine mødres fjes - "verken smilende eller gråtende". Deretter ville de tre inn i gudenes verden nærmest slik dagens Al-Qaida selvmordsterrorister tror de går til jomfruene i det islamske paradis. Men døden gjør ikke livet til mer enn det har vært. Det er i nuet, her og nå, livet må leves. Livets utfordring kan ikke utsettes - verken til i morgen - eller til døden. Det er underveis en selv må fullbyrde de muligheter livet gir en. Ens eget liv er ens eget ansvar. Det kan ikke delegeres til andre, til foreldre, partnere, arbeidsgivere eller samfunnet.
Spørsmålet i dette Dyade er om den levende stillhet i meditasjon kan bidra som et kompass på livets uoversiktlige hav? Det gjelder et kompass utviklet innenfra, ikke en antenne for de andres mening - lik den så mange bruker i en markedsføringsog medieorientert tid. Hvis man dør som man lever, kan man i noen grad leve slik man mediterer - eller i hvert fall hente hjelp i meditasjonen til å leve mer virkeliggjørende - mer riktig?
Over 50 000 mennesker har lært Acem-meditasjon. Mange praktiserer metoden regelmessig. Artiklene her dreier seg om etiske innfallsvinkler som ikke forankres i spesialisert filosofisk litteratur, men i en tverrkulturell erfaring som Acem-meditasjon. l meditasjon må man ta stilling til riktig og gal utførelse. Hverdagen utfordrer en til å skille mellom gode og dårlige handlinger. Meditativ etikk er etiske refleksjoner basert på den meditative erfaring. Kan bevisstgjøringen innover hjelpe en til å se bedre utover? Bidrar meditasjon til å forstå bedre hva slags - indre og ytre - verden ens væremåter er med på å forme?
De følgende seks kortfattede artikler har ikke som mål å skissere grunntrekkene i et altomfattende etisk byggverk. En rekke etiske problemstillinger ligger uansett utenfor det felt der den meditative erfaring kan bidra. Den grunnleggende problemstilling er retningslinjer for handling utledet av virkningsmekanismen i meditasjon.
Ole Gjems-Onstad:
Alene i tåkeheim
Fra konkurranse til fellesskap -nok stillhet til alle
Hvordan man tar det
Samfunn, oppdragelse, parforhold - meditativ etikk i hverdagen
Den frihet man selv skaper
Å leve i sannhet
Om artikkelforfatteren: Ole Gjems-Onstad (1950) er faglig nestleder i Acem, dr juris og professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Stavanger