Sinologien, læren om Kina, er en gren av orientalismen, men den ser ut til å bygge mer på lokale [dvs. kinesiske] kategorier og fordommer enn de fleste av sine søsterdisipliner. Inntil for noen tiår siden var det umulig for de fleste vesterlendinger å møte kinesere (med unntak av kinesiske immigranter i California). Mottagelsen av det kinesiske er derfor i høy grad blitt formidlet av orientalister i vid forstand, og dermed av selve den kinesiske ortodoksien.
D.T. Suzuki var zen-buddhismens fremste talsmann i vest. Han var tilsynelatende tolerant, men i virkeligheten nedlatende overfor vestlig filosofi og religion.
En skandinavisk meditasjonsteknikk undervises på Taiwan. Hva forteller erfaringene om kulturforskjeller mellom øst og vest?
Graffitien over fra en husvegg i Trondheim er en humoristisk reklame for en norsk pop-gruppe. Men er det sant at asiatisk kultur er i ferd med å bli en del av vestlig hverdag? I hvilken grad er den vestlige verden påvirket av moralske, sosiale, politiske og begrepsmessige idéer med asiatisk opprinnelse? For å kunne svare må vi sette opp noen premisser for diskusjonen:
Lee Kuan Yew var Singapores statsminister fra landet ble uavhengig i 1959 til 1990. I dag er han seniorminister og har fremdeles avgjørende innflytelse i landet. Samtidig har han innledet en ny karrière som internasjonal synser og propagandist for asiatiske verdier.
Dette nummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse. Vi håper at nummeret kan bidra til å nyansere det bildet mange har av vegetarianisme, og kanskje bidra til å skape større forståelse og interesse for dette kostholdsalternativet.