Skip to main content

litteratur

Meditasjon og eksistensielle dilemmaer

I middelalderromanen om Olav Audunssøn forteller Sigrid Undset om en mann som drepte naboen sin i en krangel om noen taustumper – bare en av hennes mange skildringer av menneskets voldsomme drivkrefter. Det store romanverket er en utforskning av våre irrasjonelle sider – hvordan erotiske og aggressive drifter skyver nøktern overveielse til side og skaper lidelse. I Acem-meditasjon utforsker vi slike drivkrefter i et stillere klima. Dermed får vi mulighet til en noe større grad av betraktende avstand til oss selv og innsikt i egne bidrag til ytre konflikter.

Hovedpersonen Gud

Forfatterne skapte bilder som fortsatt gjør oss tenkende, skapende, urolige når vi tumler med gåtefullt stoff.

Mens vi venter – eksistensiell tomhet og meditasjon

Mens vi venter på Godot er av de stykker i verdenslitteraturen som bygger på ett eneste bilde. Forfatteren, Samuel Beckett, bygget opp sitt drama rundt en uhyre enkel scene og handling . Man behøver knapt ha sett Mens vi venter på Godot for å forstå det sentrale poenget. "Mens vi venter på Godot", er blitt et uttrykk som brukes av langt flere enn dem som har bivånt skuespillet. Formuleringen er en måte å karakterisere ørkesløse handlinger og adspredelser; jakten etter å fylle eksistensiell tomhet med innhold. I en pregnant form har Beckett vist på scenen hva det betyr å bli stående fast, mens man forspiller å fylle sitt liv med innhold.

Rus som ekstremsport

Enkelte miljøer og forfattere har romantisert alkohol som ett av flere midler til forstå sider av tilværelsen. Det dreier seg ikke om ekstrem rusforførthet, men om troen på det harde, ukonvensjonelle livet. I James Kelmans bok How late it was, how late, Booker- pris-vinner i 1994, er hovedpersonen en drukkenbolt. Han idealiserer sin forsofne tilværelse slik: «These things are sent to try ye – life is sent to try ye.»