meditasjon

Mens vi venter på Godot er av de stykker i verdenslitteraturen som bygger på ett eneste bilde. Forfatteren, Samuel Beckett, bygget opp sitt drama rundt en uhyre enkel scene og handling . Man behøver knapt ha sett Mens vi venter på Godot for å forstå det sentrale poenget. "Mens vi venter på Godot", er blitt et uttrykk som brukes av langt flere enn dem som har bivånt skuespillet. Formuleringen er en måte å karakterisere ørkesløse handlinger og adspredelser; jakten etter å fylle eksistensiell tomhet med innhold. I en pregnant form har Beckett vist på scenen hva det betyr å bli stående fast, mens man forspiller å fylle sitt liv med innhold.

Forandring og virkeliggjørelse må baseres på egen handling. Riktignok tar den enkle liberalistiske etikk feil. Enhver er ikke alltid sin egen lykkes smed. I ethvert menneskes liv virker også tilfeldighetene: sykdom, ulykker, men også hell og hjelp "utenfra". Ikke bare for de Auschwitz-miserable kunne det være katastrofalt å være på feil sted til feil tid.

Meditasjonens avspenning åpner for selvforståelse. Alkoholens avspenning lukker sinnet.

Historien som gjentagelse Forestillingen om en verden som beveger seg fremover, om en lineær historie, er relativt ny. Arkaiske og primitive samfunn levde med en sirkulær historiebevissthet: Verden utvikler seg ikke.

En skandinavisk meditasjonsteknikk undervises på Taiwan. Hva forteller erfaringene om kulturforskjeller mellom øst og vest?

Den katolske kirkes inkvisisjon absoluterte en bestemt posisjon til tilværelsen. En god illustrasjon er anklagernes spørsmål til Galileo om jordens forhold til solen.