"Jeg deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet. Jeg kan ikke merke at min selvforakt og utålmodighet er redusert. Er klarere lyd og lettere meditasjon likevel tegn på at noe har skjedd?"
SPØRSMÅL:
Stakkato betegner med ett ord min meditasjon. Metodelyden hakker av gårde. Tankene hopper ut og inn mellom metodelydene. Andre ville vel sluttet for lengst å meditere med så dårlig utførelse, men jeg er ganske sta og gir meg ikke. Har dere noen råd?
(Øyvind Ellingsen) Husker du din første meditasjon? Godfølelsen av ro, avspenning og hvile. Vi har den med oss når vi setter oss ned - lengselen etter sinnsro og frigjøring fra stress. Ikke så rart reklamen låner bildet av den mediterende Buddha. Nirvana er ikke bare verdens mest kjente begrep for indre fred og velvære. Det er også salgsnavnet på den perfekte madrass. Når nirvanalengselen blir sterk, hender det vi møter tanketrollet…
(Halvor Eifring) Det å drøfte egen meditasjon med en erfaren veileder hjelper en å utnytte vekstmulighetene i Acem-meditasjon bedre. Veiledning anbefales minst to ganger i året, selv om man ikke synes man har noe bestemt meditasjonsproblem. Etter langmeditasjoner (dvs. meditasjoner over en time) skal det alltid være mulighet for slike drøftelser. Ett formål med veiledning er å korrigere meditasjonsfeil, slik at kvaliteten på meditasjonsutførelsen blir bedre, og utbyttet øker. Et annet er å utforske sammenhengen mellom meditasjon og liv, så man blir mer klar over hvordan personligheten begrenser en, og kan komme videre.
"Jeg kan ha en noe hard og krampaktig utførelse i de daglige meditasjonene. Synes jeg aksepterer dette brukbart. Men når tiden faller lang, kommer misfornøydhetsfølelsen. Den er svært ubehagelig å kjenne på. Jeg har oppdaget at det er lettere å flytte oppmerksomheten til en perifer og ikke perfekt lyd enn det motsatte, nemlig å flytte lyden inn til sentrum for oppmerksomheten. Lett og ledig handling er jo for meg forbundet med ledighet.
Etter et helgekurs med veiledning kan tiden gå svært raskt. og det er spennende når kroppsrytmen i kortere perioder blir stille og lyden er ”fri”. Når jeg blir klar over dette og kan tenke lyden som jeg vil, føles nesten kaotisk.
Så vidt jeg forstår er to halvtimer om dagen ikke likeverdig med tre kvarter. Er det slik dere forstår det? Eller er det kanskje viktigere at man reiser regelmessig på kurs og annen veiledning?
(Svaret: klikk på overskriften)