selvrealisering

Skrevet av Ole Gjems-Onstad

Døden er universell. Ens død og dødelighet peker ut over ens eget og mot noe fundamentalt. Men denne universalitet kan provosere som krenkende alminnelighet.

Å tenke over sitt liv med døden som horisont kan få frem det man ellers ikke snakker om eller tenker over, og hvilke hendelser og kapitler i ens liv som er mer og mindre sentrale.

Vi får ingen ny sjanse. Vi kan si vi er frie fra Gud, men ikke fra oss selv, og vårt ettermæle. Bevissthet om døden kan hjelpe til å prioritere.