Dyade 2017/04 Meditasjon og helse
I barndommen trenger vi mor og far for å få hjelp til å stresse ned. Ungdom kan selv lære å meditere og dermed motvirke problemer skapt av en hjerne i ubalansert utvikling.
Hos voksne kan meditasjon hjelpe kropp og sinn mot plager som lett resulterer i sykemeldinger. Regelmessig meditasjon forynger hjerne, arvestoff og celler. Mot slutten av livet er forsoning sentralt. Og kanskje beskytter meditasjon oss mot for tidlig død.
Artiklene i dette nummer av Dyade er omarbeidede utdrag fra forelesninger ved markeringen av organisasjonen Acems 50 års-jubileum. De bygger på erfaring, forskning og refleksjon knyttet til et halvt århundres arbeid for helse og livskvalitet.
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
- Pris
LEDER
Hva vi gjør med kroppens og sinnets helse, har konsekvenser både for oss selv og for familie, nærmiljø og storsamfunn. Hvordan kan meditasjon bidra?
Ved unnfangelsen får vi tildelt et sett med gener, men så bestemmer tiden i mors mage og de første årene etter fødselen hvilke av dem som skrus på, og hvilke som forblir avskrudd. Stresshormoner har en avgjørende innflytelse. På dette stadium er vi selv for små til å meditere, vi blir lett stresset og mangler evne til å stresse ned på egen hånd. Vi er avhengige av at mor og far finner måter å redusere stress i sine liv og dermed kan hjelpe oss å finne roen. Ungdomstiden varer fra puberteten setter inn, og helt frem til vi er ca. 25. Kroppen og de primitive delene av hjernebarken er ferdigvokst, men mer avanserte deler av hjernen er ikke det. Det betyr gjerne sterke følelser og drifter, svak vurderingsevne, sårbarhet for stress.
Meditasjon bidrar til å aktivere noen av de områdene i hjernen som ennå ikke er ferdig modnet i denne livsfasen, og mye tyder på at effekten er positiv. Så kommer voksenlivet. Jobb og karriere, ekteskap og barn – det er så mange ting som kjemper om plassen. Dette skaper stress og press, men gir også rom for virkeliggjørelse og plassering av ressurser. For alle er det utfordrende, for mange går det stort sett bra, men for ikke helt få – særlig i Norge – blir resultatet kortere eller lengre tids sykemelding eller trygd. Meditasjon virker positivt på flere av de viktigste faktorene bak sykemelding. Med økende alder blir det stadig viktigere å forsones med livet slik det faktisk er, snarere enn å forfølge umodne drømmer. Det handler om evnen til omstilling, kompromiss og realisme, også i møte med aldring, sykdom og forestående død.
Kan vi bli mindre investert i vårt eget og mer opptatt av fellesskap og etterslekt? Meditasjonens eksistensielle ærlighet er en forutsetning for forsoning. Til slutt skal vi alle dø. Men noen av oss dør før tiden, fordi vi blir syke eller havner i ulykker på måter som kanskje kunne vært unngått. Meditasjon gir selvfølgelig ingen garanti mot at slikt kan ramme en selv. Men det å meditere regelmessig ser ut til å bremse aldringseffekten på hjerne, arvestoff og celler. Meditasjon virker positivt inn på flere av de forholdene som oftest fører til død i dagens norske befolkning. Artiklene i dette nummer av Dyade er omarbeidede utdrag fra forelesninger ved markeringen av organisasjonen Acems 50 års-jubileum. De bygger på erfaring, forskning og refleksjon knyttet til et halvt århundres arbeid for helse og livskvalitet.
God lesning!
Halvor Eifring